Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:444 (2004-2005)
Innlevert: 27.01.2005
Sendt: 28.01.2005
Besvart: 09.02.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Etter det jeg har kjennskap til finnes det i dag ikke noen mottaksanlegg for ombruk og gjenvinning av utrangerte plast- og glassfiberbåter i Norge. En del utrangerte båter blir liggende som skjemmende avfall i naturen, mens andre blir brakt til deponi.
Vil miljøvernministeren ta initiativ til at vi får etablert mottaksanlegg der materialene i båtene kan gjenvinnes, og eventuelt vurdere å innføre en ordning med vrakpant slik at båtene blir samla inn?

Begrunnelse

Fra renovasjonsselskap blir det opplyst at det ikke finnes tilfredsstillende returordninger for utrangerte plast- og glassfiberbåter. De få vraka som leveres til renovasjonsselskapene blir derfor lagt i deponi. Andre utrangerte båter ligger som skjemmende elementer i naturen, mens atter andre blir senka i sjøen.
Slik det er i dag mangler båteierne ordninger som kan hjelpe dem med å behandle dette avfallet på en miljøforsvarlig måte. Etter det jeg har fått rede på er det kun to anlegg i Europa som behandler slikt avfall på en forskriftsmessig måte, ett i Frankrike og ett i Italia.
I Askvoll kommune i Sogn og Fjordane er det tatt et initiativ for å utvikle en bedrift som kan ta imot og resirkulere plast- og glassfiberbåter. Det vil også være naturlig for en slik bedrift å ta imot andre komposittmaterialer, f.eks. campingvognskrog. Hvis en lykkes med å få etablert en slik bedrift, kan det miljøproblemet som dette avfallet utgjør, omgjøres til råstoff som kan gå inn i produksjon av nye båter. Andre bruksområder for restavfallet er blant annet sementindustrien og bygningsindustrien. En slik etablering kan også gi sårt tiltrengte arbeidsplasser i distriktet. Det er et aktivt båtbyggermiljø i Askvoll med mye kompetanse på båt.
For å få til en effektiv innsamling av de utrangerte båtene, kan det være nødvendig å vurdere innføring av en vrakpantordning, kombinert med miljøavgift ved kjøp av nye båter.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Kasserte fritidsbåter omfattes av forurensningslovens forbud mot forsøpling og åpen brenning. Kasserte fritidsbåter fra privatpersoner er videre ansett som ordinært husholdningsavfall, som kommunene etter forurensningsloven er forpliktet til å ta imot og gi en forsvarlig behandling.

Statens forurensningstilsyn (SFT) foretok på oppdrag fra Miljøverndepartementet i 2004 en kartlegging av miljøproblemene og en vurdering av behovet for nye tiltak og virkemidler forbundet med utrangerte fritidsbåter. SFT konkluderte med at utrangerte fritidsbåter i dag ikke utgjør et vesentlig miljøproblem og anbefalte å ikke innføre nye, særskilte virkemidler. Båtvrak som går til godkjent deponering eller forbrenning håndteres i samsvar med dagens strenge krav på linje med annen avfallsbehandling.

På bakgrunn av SFTs kartlegging har jeg ikke vurdert det som nødvendig å innføre særskilte virkemidler overfor utrangerte fritidsbåter nå. For en bedre oppfølging av allerede eksisterende virkemidler har jeg imidlertid gitt SFT i oppdrag å vurdere muligheten for et samarbeid mellom båtbransjen, kommunal sektor og andre relevante aktører for å legge bedre til rette for at utrangerte fritidsbåter tas hånd om på en miljømessig forvarlig måte. Dette arbeidet vil pågå i 2005.