Inger S. Enger (Sp): Etter det jeg har kjennskap til finnes det i dag ikke noen mottaksanlegg for ombruk og gjenvinning av utrangerte plast- og glassfiberbåter i Norge. En del utrangerte båter blir liggende som skjemmende avfall i naturen, mens andre blir brakt til deponi.
Vil miljøvernministeren ta initiativ til at vi får etablert mottaksanlegg der materialene i båtene kan gjenvinnes, og eventuelt vurdere å innføre en ordning med vrakpant slik at båtene blir samla inn?
Begrunnelse
Fra renovasjonsselskap blir det opplyst at det ikke finnes tilfredsstillende returordninger for utrangerte plast- og glassfiberbåter. De få vraka som leveres til renovasjonsselskapene blir derfor lagt i deponi. Andre utrangerte båter ligger som skjemmende elementer i naturen, mens atter andre blir senka i sjøen.
Slik det er i dag mangler båteierne ordninger som kan hjelpe dem med å behandle dette avfallet på en miljøforsvarlig måte. Etter det jeg har fått rede på er det kun to anlegg i Europa som behandler slikt avfall på en forskriftsmessig måte, ett i Frankrike og ett i Italia.
I Askvoll kommune i Sogn og Fjordane er det tatt et initiativ for å utvikle en bedrift som kan ta imot og resirkulere plast- og glassfiberbåter. Det vil også være naturlig for en slik bedrift å ta imot andre komposittmaterialer, f.eks. campingvognskrog. Hvis en lykkes med å få etablert en slik bedrift, kan det miljøproblemet som dette avfallet utgjør, omgjøres til råstoff som kan gå inn i produksjon av nye båter. Andre bruksområder for restavfallet er blant annet sementindustrien og bygningsindustrien. En slik etablering kan også gi sårt tiltrengte arbeidsplasser i distriktet. Det er et aktivt båtbyggermiljø i Askvoll med mye kompetanse på båt.
For å få til en effektiv innsamling av de utrangerte båtene, kan det være nødvendig å vurdere innføring av en vrakpantordning, kombinert med miljøavgift ved kjøp av nye båter.