Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:456 (2004-2005)
Innlevert: 28.01.2005
Sendt: 31.01.2005
Besvart: 09.02.2005 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Hva er kostnadene ved å øke grensen for mottak av fødselspermisjon til henholdsvis 7G, 8G, 9G, 10G, hvor mange lønnsmottakere har i dag avtalefestet dekning av fødselspermisjonsstønad over 6G, og hva vil det koste å innføre permisjonsordninger som innebærer en 6-timersdag for begge småbarnsforeldre opp til henholdsvis 1 og 2 år?

Begrunnelse

Takk for forrige svar, raskt og godt.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Følgende kostnadsberegninger bygger på anslag fra Rikstrygdeverket (RTV). Jeg understreker at anslagene er basert på skjønnsmessige forutsetninger: Det er stor usikkerhet knyttet til flere av forutsetningene.

1) "Hva vil det koste å øke grensen for mottak av fødselspermisjon til henholdsvis 7G, 8G, 9G, 10G":

RTV har foretatt følgende anslag over merkostnader ved å heve grensen på 6G: fra 6G til 7G - inntil 330 mill. kr pr. år, fra 6G til 8G - inntil 840 mill. kr pr. år, fra 6G til 9G - inntil 1 450 mill. kr pr. år og en økning fra 6G til 10G - inntil 2 130 mill. kr pr. år.
Beregningen bygger på inntekten for menn og kvinner som ble foreldre i 2003. Det er forutsatt at samtlige stønadsmottakere som har et høyere inntektsgrunnlag enn 6G (om lag 350 000 kr pr. 1. mai 2004), vil få dette kompensert gjennom folketrygden. Foreldre som i dag har rett til fødselspenger basert på lønn ut over 6G i kraft av arbeidsavtale eller tariffavtale, er altså også omfattet.

2) "hvor mange lønnsmottakere har i dag avtalefestet dekning av fødselspermisjonsstønad over 6G"?

Ansatte i offentlig sektor har avtalefestet rett til full lønn i fødselspengeperioden.
Tall fra Rikstrygdeverket viser at om lag 25 pst. av fedrene som mottok fødselspenger i 2003, arbeider i offentlig sektor. Om lag 68 pst. som arbeider i offentlig sektor er kvinner (SSB, AKU 2003). Barne- og familiedepartementet har ikke oversikt over hvor mange i privat sektor som, på bakgrunn av tariff- eller arbeidsavtale, har rett til full lønn i fødselspengeperioden. Mitt inntrykk er imidlertid at en forholdsvis stor andel av privat ansatte mottar full lønn.

3) "hva vil det koste å innføre permisjonsordninger som innebærer en 6-timersdag for begge småbarnsforeldre opp til henholdsvis 1 og 2 år?"

En 6-timersdag betyr at yrkesaktive foreldre får betalt for 100 pst. stilling, men arbeider 6 timer (75 pst. eller 80 pst. stilling). En beregning av kostnader ved å innføre en slik ordning forutsetter nærmere utreding av premissene for ordningen. For eksempel bør spørsmål som forholdet til 6G, betydning av forutgående deltidsarbeid, forholdet mellom arbeidsgivers og folketrygdens ansvar og eventuelle konsekvenser for andre trygdeytelser, utredes nærmere. Departementet har dessuten ikke grunnlag for å anslå hvor mange eller hvilke foreldre som vil ta imot et tilbud om 6-timersdag. Det lar seg derfor ikke gjøre å foreta representative kostnadsberegninger.
For å illustrere et mulig omfang av årlige merutgifter til lønnskompensasjon, kan jeg imidlertid gi et eksempel ut fra noen valgte forutsetninger:

- barnet er under ett år: en av foreldrene er hjemmeværende (med fødselspenger) og en av foreldrene er yrkesaktive. Det er bare yrkesaktive foreldre som kan benytte 6-timersdag, og det forutsettes at 40 pst. (22 000) av de yrkesaktive foreldrene velger denne ordningen. Gjennomsnittlig inntekt pr. år settes til 350 000 kr
- barnet er mellom ett og to år: begge foreldre kan være yrkesaktive og kan velge å benytte 6-timersdag. Det forutsettes at 40 pst. (22 000) av fedrene og 60 pst. (33 000) av mødrene benytter 6-timersdag. Gjennomsnittsinntekten per år for hhv. fedre og mødre settes til 350 000 kr og 280 000 kr.
- Til sammen gir dette eksempelet årlige merutgifter til lønnskompensasjon med om lag 5 000 mill. kr pr. år. Jeg understreker at dette er et eksempel, og ikke en beregning av kostnader.