Skriftlig spørsmål fra Gunhild Elise Øyangen (A) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:459 (2004-2005)
Innlevert: 01.02.2005
Sendt: 01.02.2005
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 10.02.2005 av utenriksminister Jan Petersen

Gunhild Elise Øyangen (A)

Spørsmål

Gunhild Elise Øyangen (A): Det er behov for et globalt, forpliktende rammeverk for bedrifters samfunnsansvar. Etter det jeg har fått opplyst skal FNs menneskerettighetskommisjon behandle forslaget til såkalte UN norms, om selskapers menneskerettighetsansvar, i vår. Slike normer vil kunne være et viktig steg for å styrke bedrifters samfunnsansvar.
På hvilken måte arbeider Regjeringen i forhold til arbeidet i FNs menneskerettighetskommisjon, eller i andre fora, for å få til et slikt globalt, forpliktende regelverk?

Begrunnelse

Med globaliseringen har også fokus kommet sterkere på nødvendigheten av at bedrifter tar et tydelig samfunnsansvar. Det er behov for et globalt forpliktende regelverk for å sikre dette. I Budsjett-innst. S. I (2003-2004) ba Stortinget Regjeringen spesielt ta aktivt del i de initiativ som tas i FN-regi for å utvikle et globalt og forpliktende rammeverk for bedrifters samfunnsansvar, slik det ble vedtatt på verdenstoppmøtet i Johannesburg.
Arbeidet som nå skjer i FNs menneskerettighetskommisjonen med selskapers menneskerettighetsansvar (de såkalte "Norms on the Responsibilities of Transnational Corporations and Other Business Enterprises with Regard to Human Rights") er viktig i denne sammenheng. Norge bør aktivt følge opp dette arbeidet og gi sin tilslutning til dette.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Spørsmålet ble overført fra utviklingsministeren.

Det er en økende erkjennelse internasjonalt at med økonomisk innflytelse følger et samfunnsansvar. Dette har gitt opphav til en rekke initiativer, mange drevet frem av næringslivet selv.

Det pågår en diskusjon om tvungen eller frivillig regulering av de samfunnsmessige følger av bedrifters virksomhet. På den ene siden fremstilles disse to tilnærmingene som gjensidig utelukkende, mens det er andre som tar til orde for å forhandle frem et forpliktende internasjonalt regelverk. Det er Regjeringens oppfatning at vi trenger både bindende regulering og den dynamiske utvikling som skjer i regi av bedriftene.

Flere sider av økonomisk virksomhet berører fellesgoder på en måte som gjør bindende internasjonal regulering påkrevet.

Fra norsk side har vi arbeidet aktivt for flere slike regelsett, blant annet på miljøområdet. Norge vil fortsette å spille en pådriverolle der bindende regulering er ønskelig, slik vi nylig har gjort i arbeidet som ledet til en FN-konvensjon om korrupsjon. En viktig del av dette arbeidet er å bidra til aktiv oppfølgning, en målsetting vi nå forfølger både innenfor utenriks- og utviklingspolitikken.

Utkastet som omtales som "UN norms" er utviklet av det uavhengige ekspertorganet FNs underkommisjon for menneskerettigheter. Det er ikke realitetsbehandlet av FNs medlemsland og har ingen rettslig status i sin nåværende form.

Den mellomstatlige behandlingen av utkastet ble innledet under fjorårets sesjon av FNs menneskerettighetskommisjon. Regjeringen arbeidet offensivt med dette utkastet, selv om Norge ikke er medlem av kommisjonen, og vi spilte en aktiv rolle i konsultasjoner om utkastet i fjor.

Utkastet er kontroversielt, blant annet er det reist innvendinger mot den rapporteringsordning som var foreslått. Fra norsk side arbeider vi for at de kontroversielle sidene ved utkastet ikke tar fokus bort fra hvordan økonomiske aktører kan bidra til å fremme respekt for menneskerettighetene.

Under årets møte i menneskerettighetskommisjonen vil behandlingen av spørsmålet om selskapers forhold til menneskerettighetene ta utgangspunkt i en rapport som omhandler mange av de eksisterende tiltak og normsett på dette området.

Norge vil fortsatt være blant de land som har en offensiv holdning til spørsmålet om bedrifters samfunnsansvar.