Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:481 (2004-2005)
Innlevert: 07.02.2005
Sendt: 07.02.2005
Besvart: 15.02.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Barn som har blitt plassert i fosterhjem og vært underlagt barnevernet opp til voksen alder, har når omsorgstiden er avsluttet svært vanskelig for å få seg et sted å bo. De har heller ikke lett for å få noe å leve av til de kan "brødfø" seg selv.
Hvem har etter statsrådens mening ansvaret for å skaffe disse unge en bolig og i disse arbeidsledighetstider penger nok til å overleve?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Tiltak etter barnevernloven treffes overfor barn under 18 år. Med samtykke fra barnet kan imidlertid tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år opprettholdes eller erstattes av andre barneverntiltak inntil vedkommende har fylt 23 år.

Etter at den øvre aldersgrensen i 1998 ble hevet fra 20 til 23 år, har andelen 18 til 22-åringer med tiltak fra barnevernet økt. I 2003 var det 2 150 ungdommer som mottok slike tiltak, og det utgjorde nærmere 10 pst. av alle barn og unge med barnverntiltak. 30 pst. av disse ungdommene bodde i fosterhjem, 15 pst. var på institusjon og 15 pst. mottok hjelp til bolig. For øvrig fikk hele 42 pst. av dem økonomisk hjelp fra barnevernet.

Det synes å være en utbredt misforståelse at ungdom som har behov for hjelp etter sosialtjenesteloven ikke kan tilbys hjelpetiltak som tradisjonelt blir oppfattet som barneverntiltak. Som kjent er det fullt mulig for barneverntjenesten å tilby tilsvarende tiltak til den samme gruppen. Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at tjenestene har et felles ansvar for disse ungdommene. Verken sosialtjenesteloven eller barnevernloven er til hinder for et samarbeid mellom tjenestene, så lenge vedkommende som søker hjelp samtykker. Følgelig bør sosialtjenesten og barneverntjenesten i størst mulig grad koordinere sin innsats og samarbeide om å finne fram til nødvendige tiltak for de ungdommene det gjelder.

Når det gjelder unge som har vansker med å skaffe seg et sted å bo, har sosialtjenesten et ansvar for å bistå den enkelte med råd og veiledning. Sosialtjenesten i kommunene skal også medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. For at kommunene skal kunne utføre denne oppgaven stiller staten til disposisjon en rekke virkemidler gjennom Husbanken. Husbanken forvalter blant annet tilskudd til fremskaffelse av utleieboliger.

Unge som er elever og studenter i videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning kan søke Statens lånekasse for utdanning om utdanningsstøtte i form av lån og stipend. For unge som ikke er i utdanning, og som ikke har arbeid eller egen inntekt vil det være et felles ansvar for sosialtjenesten, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT) og Aetat å bistå den enkelte.

Unge som er i alderen for å ta videregående utdanning, men som ikke går på skolen, kan få et tilbud om bistand fra oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten koordinerer tiltak for å få ungdom som av ulike grunner faller ut av videregående skole, tilbake i opplæring, arbeid eller skole.

Unge uten arbeid og utdanning har adgang til Aetats tjenestespekter som først og fremst omfatter informasjon, veiledning, bistand til jobbsøking og arbeidsformidling. Unge under 20 er omfattet av ungdomsgarantien og er garantert et tilbud om utdanning, jobb eller tiltaksplass. Unge i alderen 20-24 år er også en prioritert målgruppe og høyt prioritert ved inntak på tiltak. Ved tilbud om tiltaksplass gis en individstøtte som i 2005 om lag 3 700 kr pr. for personer under 19 år, mens til personer 19 år og eldre gis en individstøtte på om lag 5 100 kr pr. måned.

Statistikken fra barnevernet tyder på at tilbudet til barn og unge over 18 år er styrket de seneste årene. Opprettelsen av Barne-, ungdoms- og familieetaten (1. januar 2004) gir dessuten en mulighet til å gjøre mer for å styrke kommunenes arbeid også for denne gruppen barnevernklienter. Når arbeidet i de regionale fagteamene er stabilisert, vil fagteamene også rette sin oppmerksomhet mot kommunenes oppfølging av denne gruppen. Fagteamene vil kunne bistå med å finne fram til egnede tiltak og til å utvikle mer systematikk og målretting i oppfølgingen av barn og unge over 18 år.