Skriftlig spørsmål fra Trond Giske (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:484 (2004-2005)
Innlevert: 08.02.2005
Sendt: 08.02.2005
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 15.02.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Trond Giske (A)

Spørsmål

Trond Giske (A): Mener miljøvernministeren at det skal være strengere krav til støy fra barnelek enn fra veitrafikk?

Begrunnelse

I et oppslag i Adresseavisen 4. februar i år går det fram at fylkesmannen i Sør-Trøndelag har overprøvet vedtak fra Trondheim kommune om etablering av ballbinge på Byåsen skole. Bakgrunnen var at naboene hadde klaget over støyen et slikt anlegg vil medføre. Fylkesmannen gav naboene medhold. Ifølge oppslaget begrunner fylkesmannen overprøvingen med at en slik binge kan medføre helsemessige ulemper for naboene. Trondheim kommune oppfatter at fylkesmannen stiller strengere krav til en ballbinge enn hva som stilles til støy fra veitrafikk. Dersom dette er riktig, vil det være svært vanskelig å få etablert slike anlegg i Trondheim. Dette er svært uheldig, sett på bakgrunn av at mange skoler ønsker seg ballbinger. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at slike anlegg kan bygges, og at lovverket ikke praktiseres slik at etablering blir umulig.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.
Bakgrunnen for saken er en avgjørelse av klage på vedtak gjort av Trondheim kommune. Kommunens vedtak ble opphevet og saken sendt tilbake til kommunen for ny behandling. Klagen er behandlet etter bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, og denne saken faller derfor inn under helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle ansvar.
Støysjenanse varierer for ulike typer støykilder. Reaksjoner på støyplage er blant annet knyttet til varighet, styrke, karakter, hyppighet og tidspunkt på døgnet. Støy fra ulike kilder må derfor beskrives og vurderes hver for seg. Forskjellen på støykilder er også førende for hvilke grenseverdier som settes til kildene. Støynivået vurderes blant annet på bakgrunn av plagegrad. For eksempel oppleves flystøy som mer plagsomt enn veitrafikk med samme støynivå (desibelnivå), og det er derfor satt ulike støygrenser for støykildene. Videre settes det strengere grenseverdier når støyen inneholder innslag av impulsstøy (høye smell), og det settes krav til lavere støynivå på tider av døgnet da det er spesielt viktig med ro og fred (natt). På bakgrunn av dette er ikke støy fra veitrafikk og støy fra leke- og fritidsaktiviteter direkte sammenliknbart, men ved fastsetting av støygrenser er det naturlig å finne et støynivå som gir tilnærmet lik plagegrad. Det innebærer at støy fra ballbinger i utgangspunktet verken bør behandles strengere eller svakere enn støy fra veitrafikk eller andre kilder.
Et nærmiljø med bolignære grøntområder og lekeplasser er viktig for at barn og unge skal kunne utfolde seg trygt. Utformingen av det fysiske nærmiljøet legger premisser for den enkeltes aktivitetsmuligheter. Dette er framhevet blant annet i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009). Ballbinger er et tiltak som fyller nær sagt alle kriterier for et godt nærmiljøanlegg, og er dermed et viktig tiltak for å fremme fysisk aktivitet.
Det er imidlertid også utfordringer knyttet til disse anleggene. De er forbundet med stor aktivitet, og støyen har betydelige innslag av impulsstøy. Ved ugunstig plassering eller feil materialvalg kan de gi en støybelastning godt over det som anses å være forsvarlig for å unngå alvorlig støyplage. Ved planlegging av slike anlegg er det derfor viktig å utrede fakta om støykilde, støynivå og antall berørte personer. Hvis støynivået vurderes å kunne skape konflikter og støyplage, må en vurdere tilpasninger som kan redusere støyen. Av tiltak som er aktuelle å vurdere er tilstrekkelig avstand mellom ballbingen og nærmeste bebyggelse, alternativer for plassering som kan gi naturlig støybeskyttelse eller andre støydempende tiltak som utforming og materialvalg.
De ulike hensynene må kommunene vurdere i forbindelse med byggesaksbehandlingen av denne typen anlegg. Erfaringer har vist at når problemstillingene vurderes og tas inn i planlegging og utførelse av denne typen anlegg, så er det fullt mulig å få til gode løsninger, også i byer og tettsteder. Det er dessuten som regel enklere og vesentlig billigere å avklare behov for tiltak allerede på planstadiet og gjennomføre eventuelle tiltak i selve byggeprosessen, fremfor å måtte gjennomføre utbedringstiltak i ettertid.