Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:485 (2004-2005)
Innlevert: 08.02.2005
Sendt: 09.02.2005
Besvart: 16.02.2005 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Kraftverkene har utsatt modernisering og vedlikehold de siste årene mens det er et sterkt behov for opprusting av både linjenett og av turbiner for å full effekt i kraftproduksjonen. Dette har bidratt til at Sørumsand Verksted nå står i fare for å bli lagt ned. Sørumsand Verksted har unik kompetanse og er eneste leverandør med kapasitet og kunnskap til å yte service på de største vannturbinene.
Hva vil olje- og energiministeren gjøre for å få fart på moderniseringen av norske kraftverk?

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Jeg er svært opptatt av å få utnyttet det kraftpotensialet som finnes i å ruste opp og eventuelt utvide eksisterende kraftanlegg innenfor forsvarlige miljømessige rammer.

Samarbeidsregjeringen har lagt til rette for at dette potensialet skal utnyttes. I St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm m.m., har Regjeringen lagt vekt på at opprusting av eksisterende vannkraftanlegg kan kombineres med utvidelser uten for store miljøkonsekvenser for å sikre god ressursutnyttelse.

Jeg er overbevist om at vannkraft i mange år fremover vil fortsette å dominere vår kraftproduksjon. Regjeringen har en positiv holdning til konsesjonssøknader vedrørende opprustings/utvidelsesprosjekter i forbindelse med eksisterende vannkraftanlegg, og som har begrensede miljøvirkninger.

Regjeringen har introdusert en egen satsing med incentiver knyttet til småkraftverk og generelle prosjekter for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg. Denne satsingen retter seg særlig mot kompetanseheving og teknologiutvikling i tillegg til ressurskartlegging.

Myndighetene har flere virkemidler som bidrar til å sikre nødvendig vedlikehold og investering i overføringsnettene. Opprusting av eksisterende vannkraftprosjekter vil i mange tilfeller kreve at også det tilstøtende ledningsnettet må oppgraderes.

Nettvirksomhet er underlagt inntektsrammeregulering der inntekten over tid blant annet skal dekke kostnader ved nødvendige investeringer og vedlikehold gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Nettselskapene gis økonomiske incentiver for å unngå strømbrudd og å sikre rask gjenoppretting av nettets funksjonsevne ved strømbrudd. Gjennom denne ordningen får nettselskapene en økonomisk straff for alle strømbrudd som varer mer enn tre minutter. Jeg mener at disse virkemidlene gir nettselskapene økonomisk interesse i å vedlikeholde og utbygge nettet slik at avbrudd og økonomiske tap unngås. Fra 1. januar 2005 ble i tillegg en ny forskrift om leveringskvalitet innført. Forskriften skal bidra til å sikre en enda bedre leveringskvalitet i det norske kraftsystemet, og en samfunnsmessig rasjonell drift, utbygging og utvikling av kraftsystemet.

Vannkraftepoken er derfor langt fra over. Nå omstiller vi oss til en fase hvor det blir avgjørende å holde i hevd og videreutvikle alle de utbygginger som ble foretatt i forrige århundre. Dette gjør det nødvendig å bevare og styrke kompetansen på vannkraft i Norge. I den sammenheng er det viktig at vi kan opprettholde en konkurransedyktig innenlandsk industri som kan levere det nødvendige tekniske utstyr til våre vannkraftanlegg i mange år fremover.