Skriftlig spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:492 (2004-2005)
Innlevert: 10.02.2005
Sendt: 10.02.2005
Besvart: 17.02.2005 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Ingen forhold tyder på at norske eksportør av laks driver noen form for dumpingsalg, og det synes derfor å være bred enighet om at det er riktig å be WTO om å behandle laksestriden mellom Norge og EU.
Tror statsråden at en stor økning i antall konsesjoner, fjerning av forkvoter mv. kan ha påvirket EU sin holdning i denne saken?

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Da Europakommisjonen 6. mars 2004 åpnet beskyttelsessaken ved å initiere "safeguardundersøkelse" ble det bl.a. vist til at importen i 2003 i forhold til de foregående år hadde økt raskt både absolutt og relativt til produksjonen i EU.

Skottland og Irland skal ha arbeidet svært aktivt for å få innført handelspolitiske tiltak mot norsk laks helt siden lakseavtalen ble opphevet våren 2003. Etter det vi er kjent med, startet forberedelsene til en anmodning om handelspolitiske tiltak allerede før jeg gikk ut og bekjentgjorde at fôrkvotene ville bli opphevet fra 2005 og før nye konsesjoner var på trappene høsten 2003.

Vi har hatt to tildelingsrunder de siste årene. Den såkalte 2002-runden, som ble initiert og fordelt på fylker i august 2001, ble ikke tildelt før høsten 2002 pga. innvendinger fra EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) og konsultasjon med Stortingets EØS-utvalg. 2003-runden ble tildelt ved utgangen av 2003. det tar tid fra tildeling til laksen i de nye konsesjonene er slakteklar. De nye konsesjonene har følgelig ikke hatt betydning for importen til EU i 2003.

Norske myndigheter har i løpet av det siste året hatt dialog med Europakommisjonen med sikte på andre løsninger på grunnlag av en gjensidig uttrykt vilje til å unngå beskyttelsestiltak. Fra norsk side, både fra myndighetene og næringen, var en i denne dialogen innstilt på å bidra med markedsbalanserende tiltak.

Etter samråd med næringen signaliserte vi følgende virkemidler som aktuelle:

- Produksjonsregulering av lakseoppdrett i myndighetsregi kan fortsette utover 2004 for å bidra til markedstilpasning, i form av markedstilpasset MTB (maksimalt tillatt biomasse), alternativt ved videreføring av fôrkvoteordningen.

- Ingen tildeling av nye laksekonsesjoner de nærmeste år.

- Økning av eksportavgiften av lakseprodukter til EU.

Europakommisjonen meddelte norske myndigheter i september at en ikke kunne se på de nevnte elementene som del av en løsning, og således heller ikke ble ansett å være av betydning. De var opptatt av importen til EU, ikke produksjonsnivået i Norge. Kommisjonen ønsket derfor å benytte virkemidler innenfor det tradisjonelle handelsregelverket, dvs. EUs eget safeguard- eller dumpingregelverk.

Vi har i arbeidet med denne saken hatt et nært og godt samarbeid mellom myndighetene og næringens organisasjoner.

Den norske oppdrettsnæringen er effektiv og konkurransedyktig uten noen form for statsstøtte. Norges mål har vært å finne en langsiktig løsning som vil bidra til et rettferdig og forutsigbart handelsregime. Jeg har derfor fremholdt at det er sterkt beklagelig at Kommisjonen ikke har vist vilje til å finne andre løsninger enn ensidige handelstiltak.