Begrunnelse

Ifølge Lånekassen viser det seg at flere EU-borgere får støtte fra den norske Lånekassen til å studere i sitt hjemland. Disse studentene er ikke norske statsborgere. EØS-avtalen forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet, og skal sikre fri bevegelighet for arbeidstakere, og en person har rett til utdanningsstøtte når personen har lovlig opphold i Norge som reell arbeidstaker. I forhold til retten til studiefinansiering er det f.eks. tilstrekkelig at arbeidstaker har hatt deltidsjobb som ikke gir tilstrekkelig inntekt til å kunne forsørge seg selv, og at arbeidsforholdet har hatt en viss varighet. Det vises i denne forbindelse til den siste tids diskusjon om manglende kontantstøtte for norske studenter som studerer i EØS-land. De studenter som har mindreårige barn når de studerer kvalifiserer i Norge til mottak av kontantstøtte, men gjør det ikke ved opphold som student i EØS-området. Den økonomiske virkningen av at norske studenter når de studerer i utlandet ikke får ytelser de får som norsk student i Norge er negativ og lite motiverende for et studieopphold i utlandet. Jeg mener disse to sakene bør sees i sammenheng, og det virker uforståelig at reglene skal være slik at EU-borgere som studerer i sine hjemland skal få full utdanningsstøtte, mens norske studenter med mindreårige barn i utlandet skal miste en økonomisk støtte de får som studenter med mindreårige barn i Norge.