Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:503 (2004-2005)
Innlevert: 15.02.2005
Sendt: 16.02.2005
Besvart: 23.02.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): Ved behandling av meldingen om Rovdyr i norsk natur la flertallet til grunn at bønder som får sine muligheter til beite med sau redusert, skulle få hjelp til omstilling til annen produksjon. Stortinget har ikke åpnet for at slike omstillingsmidler skal begrenses til grenseområdene slik Direktoratet for naturforvaltning nå legger opp til. I Dindalen beiteområde i Oppdal er tapene økt fra 2,8 pst. i 1985 til 17 pst. i 2003.
Mener statsråden det er rett å avslå søknad om hjelp fra en bruker i området med enda større økning i beitetapene?

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: I spørsmålet vises det særskilt til et beitelag i Oppdal kommune. Dette beitelaget har påklaget et avslag på søknad om omstilling til Miljøverndepartementet. Denne klagen er nå til behandling i departementet. Jeg kan derfor ikke gå nærmere inn på denne konkrete saken før klagebehandlingen er avsluttet i departementet.

I St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, la Regjeringen opp til en samordning av statens samlede virkemiddelapparat, slik at tap og skader på husdyr og tamrein som følge av rovvilt reduseres mest mulig. Samordningen av statens virkemidler innebærer at miljøutfordringer, herunder bevaring av rovvilt i samsvar med bestandsmålene som Stortinget har fastsatt, er en rammebetingelse for utformingen av næringspolitikk, herunder landbrukspolitikk og reindriftspolitikk. Stortinget har ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Miljøverndepartementet gitt Miljøverndepartementet gitt sin tilslutning til at omstillingstiltak i landbruket som følge av rovvilttap ikke lenger skal dekkes gjennom en egen underpost over Miljøverndepartementets budsjett. Kapittel 1427 post 73.4 Omstillingstiltak i St.prp. nr. 1 er derfor opphevet fra 2005.

Det har frem til 2005 vært Direktoratet for naturforvaltning som har hatt ansvaret for fordelingen av omstillingsmidler. For å få til en best mulig måloppnåelse har direktoratet primært valgt å prioritere områder med stor rovviltforekomst og et begrenset antall sau. Tilskuddsordningen har derfor vært målrettet mot Nord-Trøndelag og de østlige grenseområdene i Hedmark.

Fra 2005 er det i tråd med Stortingets føringer etablert åtte rovviltnemnder som skal utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt. I forvaltningsplanen skal det legges vekt på en langsiktig geografisk differensiering som innebærer et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt basert på en avveining av de kryssende hensyn som skal ivaretas.

I forvaltningsplanen skal det også, innenfor rammen av det nasjonale regelverket, utarbeides nærmere retningslinjer og prioriteringer for bruk av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak, samt landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler. Rovviltnemnden utøver ikke beslutningsmyndighet i forhold til prioritering av landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler. Det er likevel viktig at nemnden, i samarbeid med de som har besluttende myndighet i forhold til disse virkemidlene, bidrar til en felles problemforståelse og prioritering. Etter mitt syn vil dette være et viktig bidrag til en langsiktig, samordnet og målrettet strategi for tilpasninger innenfor regionen som vil gi lavere tap og konflikter grunnet rovvilt.