Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:509 (2004-2005)
Innlevert: 16.02.2005
Sendt: 17.02.2005
Besvart: 24.02.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Skattemessig fradrag for FoU-kostnader er avgjørende for om vi skal ha et levende forskningsmiljø i Norge. Det hevdes imidlertid at ligningspraksis har en stadig større tilbøyelighet til å kreve at slike utgifter skal aktiveres ut fra en hypotese om at kostnader til FoU vil føre til et immaterielt driftsmiddel.
Mener finansministeren tendensen i ligningspraksisen er tilfredsstillende, og i så fall mener han dette er i tråd med fokus på forskning og nyskaping i nasjonalbudsjettet, perspektivmeldingen etc.?

Begrunnelse

I et innlegg i Dagens Næringsliv mandag 14. februar fremhever advokat dr.juris. Jan Syversen viktigheten av at kostnader til forskning og utvikling (FoU) må kunne fradragsføres fortløpende skattemessig. Ifølge forfatteren er mange urolige for det som kan synes å være omrisset av en mer og mer restriktiv ligningspraksis for fradragsføring av FoU-kostnader. I så fall kan vi vinke farvel til FoU i Norge hevder forfatteren. Rammebetingelsene i skattesystemet vil bli for ugunstige. Forfatteren foreslår å endre skatteloven § 14-4 6. ledd slik at det uttrykkelig fremgår at det kun er prosjekteringskostnader som er aktiveringspliktige, da dette bedre vil samsvare med bakgrunnen for bestemmelsen.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Utgangspunktet i skatteretten er at utgifter til erverv av varige og betydelige driftsmidler ikke kan utgiftsføres umiddelbart, men må aktiveres. Begrunnelsen er at det ved anskaffelsen ikke skjer noen oppofrelse av kostnader, men en ombytting av verdier. Driftsmidlet vil normalt gi grunnlag for fremtidige inntekter i virksomheten, typisk ved produksjon og salg av varer. Kostprisen kommer først til fradrag gjennom avskrivninger etter hvert som verdien av driftsmidlet reduseres. Jeg viser blant annet til reglene om saldoavskrivninger i skatteloven § 14-40 ff.
Egen forskning og utvikling (FoU) kan føre til at det utvikles et immaterielt driftsmiddel, typisk et patent eller en prototyp. Etter skatteloven § 14-4 sjette ledd må egne kostnader til FoU aktiveres hvis de er knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler. Regelen innebærer at kostnader til egen FoU må aktiveres hvis kostnadene er knyttet til et konkret prosjekt, og de påløper etter at det er sannsynlig at driftsmidlet vil bli utviklet. Skatteloven § 14-4 sjette ledd er i all hovedsak en kodifisering av Høyesteretts dom fra 1993 (Forland), og kan grovt sett sies å innebære samme plikt til aktivering av kostnader ved egenutvikling av driftsmidler (kostpris), som følger av de alminnelige reglene. Utgifter til egen FoU som ikke er aktiveringspliktig etter skatteloven § 14-4-sjette ledd, skal skattemessig utgiftsføres fortløpende etter hvert som kostnadene påløper.
Avskrivning av egenutviklet driftsmiddel skjer etter samme regler som for kjøpt driftsmiddel (unntak for forretningsverdi). For immaterielt driftsmiddel som ikke er tidsbegrenset, er hovedregelen at det gis fradrag for avskrivninger hvis verdifallet er åpenbart. Dersom prosjektet avsluttes før det foreligger et driftsmiddel, kan kostnadene fradragsføres det året tapet er endelig konstatert.
Skattemessig likebehandling i forhold til kjøp av immaterielle driftsmidler, og egen tilvirkning av fysiske driftsmidler, tilsier at også kostnader ved egen utvikling av immaterielle driftsmidler skal aktiveres. Jeg viser til at egenutviklet dataprogramvare, patenter på legemidler osv. er noen av de mest verdifulle eiendelene som finnes i næringsvirksomhet i dag. Disse eiendelene representerer betydelige verdier som kan realiseres gjennom salg av driftsmidlet eller ved egen produksjon av varer basert på driftsmidlet. Med dette utgangspunktet vil en regel om at bare prosjekteringsutgifter skal være aktiveringspliktige, som foreslått i innlegget i Dagens Næringsliv 14. februar 2005, gi en for snever avgrensning av aktiveringsplikten.
Skatteloven § 14-4-sjette ledd medfører at ligningsmyndighetene i det enkelte tilfellet må trekke en grense mellom FoU-kostnader som skal aktiveres som kostpris for driftsmidlet, og mer generelle kostnader som skal utgiftsføres fortløpende. Avgjørelsen kan i praksis medføre vanskelige skjønnsmessige vurderinger, særlig ved utvikling av immaterielle driftsmidler. Departementet vil følge utviklingen av ligningspraksis på dette punkt.
For øvrig viser jeg til regelen i skatteloven § 16-40 om fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn). Bestemmelsen går ut på at skattyter kan kreve direkte fradrag i skatt for en prosentvis andel av kostnader til FoU. Skattefradraget kommer i tillegg til fradraget for kostnadene i skattepliktig inntekt. Gjeldende regler innebærer dermed samlet sett en svært gunstig skattemessig behandling av egne kostnader til FoU.