Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:522 (2004-2005)
Innlevert: 18.02.2005
Sendt: 18.02.2005
Besvart: 28.02.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Personer med lese- og skrivevansker er overrepresenter blant langtidsledige og har vansker med å få jobb. Disse må gis et målrettet tilbud som er kvalitetssikret slik at en oppnår faktisk forbedring av lese- og skriveferdighetene. Slike tilbud med høy faglig kvalitet må gis over hele landet.
Kan statsråden gi status på dette arbeidet med hvilke retningslinjer som er gitt til Aetat, omfang i ulike fylker, kvalitetsvurderinger av gitte tilbud, måloppnåelse og hvilke fagmiljøer som vurderer kvaliteten?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Departementets tildelingsbrev til Aetat Arbeidsdirektoratet for 2005 presiserer at Aetat i 2005 skal "videreføre innsatsen for å utvikle og sikre kvaliteten i servicetilbudet til grupper som har problemer med å få innpass i arbeidslivet, herunder yrkeshemmede og personer med lese- og skrivevansker".

Jeg legger til grunn at det er bred politisk enighet om at premissene for iverksetting av tiltak overfor arbeidsledige arbeidssøkere, er at tiltakene skal bidra til å redusere arbeidshindre og sette den enkelte bedre i stand til å kunne komme i arbeid. Overfor arbeidsledige med lese- og skrivevansker vil det si at Aetats tjenester skal iverksettes for å bidra til å bedre den enkeltes lese- og skriveferdigheter når dette er en nødvendig del for å komme i arbeid. Til dette arbeidet disponerer Aetat et bredt spekter av arbeidsmarkedstiltak. En mer generell heving av individers lese- og skriveferdigheter over tid er et ansvar for utdanningssektoren.

I sitt arbeid med arbeidssøkere med lese- og skrivevansker viser Aetat Arbeidsdirektoratet til at de legger til grunn at avdekking av slike vansker er en nødvendig forutsetning for å vurdere om lese- og skriveferdigheter kan og bør forbedres og hvilke tiltak som eventuelt skal til for å kunne gjøre dette i et individuelt tilpasset tilbud.

Lese- og skrivevansker er ofte vanskelig å avdekke. Ved Aetat lokalt avdekkes lese- og skrivevansker oftest i samtale med saksbehandler, eller underveis i kvalifiseringen. Det er særlig hos ordinære arbeidssøkere slike vansker er krevende å avdekke, dersom de selv ikke er oppmerksomme på, eller orienterer Aetat om sine vansker. For å skaffe bedre oversikt over hvordan Aetat arbeider med slike vansker, fikk Telemarksforsking i 2002 oppdrag å gjennomføre en egen undersøkelse i utvalgte fylker av Aetats tilbud til yrkeshemmede arbeidssøkere med lese- og skrivevansker. Telemarksforsking konkluderte med at Aetats arbeid overfor yrkeshemmede arbeidssøkere la godt til rette for avdekking av lese- og skrivevansker, samtidig som det var en utfordring å få tiltaksarrangørene til å legge til rette sine tilbud for slike deltakere.

Aetat Arbeidsdirektoratet arbeider målrettet for at Aetat skal bli bedre i stand til å avdekke lese- og skrivevansker så tidlig som mulig i arbeidssøkerprosessen, samt vurdere hvordan den enkeltes lese- og skrivevansker har betydning for tilknytningen til arbeidsmarkedet. Aetat Arbeidsdirektoratet konkluderer i sin tilbakemelding at fokuset på lese- og skrivevansker har ført til større oppmerksomhet om vanskene, at Aetat har rutiner for kartlegging av arbeidsevne, at det er innført en egen kartleggingsmetodikk i forbindelse med overføring av vedtaksmyndighet når det gjelder folketrygdloven § 11-5, og at Aetat har innført egne sjekklister for bruk ved kartlegging av slike vansker. Til grundigere kartlegging benyttes Aetat arbeidsrådgiving. Eksternt benyttes ulike fagmiljøer som arbeidsmarkedsbedrifter, pedagogisk-psykologisk tjeneste, voksenopplæringen og AOF.

Økt målretting av arbeidet med lese- og skrivevansker er skjedd på bakgrunn av politiske signaler og konklusjoner fra Telemarksforsknings undersøkelse.

Aetat Arbeidsdirektoratet opplyser at det i liten grad gis egne kurs som er innrettet mot lese- og skrivevansker spesielt. Bakgrunnen er bl.a. at det er vanskelig å samle homogene grupper på samme tid på samme sted. I stedet praktiserer Aetat en modell der arbeidet med lese- og skrivevansker er integrert i den øvrige innsatsen som gis arbeidssøkere. Aetat opplyser at det derfor er vanlig å stille krav til leverandører av arbeidsmarkedstjenester om avklaring og egnet tilpassing av kvalifiseringsopplegg i tråd med individuelle behov. Aetat Arbeidsdirektoratet anser dette som en hensiktsmessig måte å framskaffe et egnet tilbud, siden lese- og skrivevanskenes art, omfang og betydning for å komme i/være i jobb varierer sterkt. Aetat Arbeidsdirektoratet opplyser at det er aktuelt å vurdere nærmere ønskeligheten av og muligheten for større grad av individuelt tilpassede opplegg for arbeidssøkere med lese- og skrivevansker.

Arbeidssøkere med lese- og skrivevansker er en kategori arbeidssøkere som det er vanskelig å definere, fordi det bl.a. forutsetter at den enkelte selv informerer om slike vansker. Departementet anser det derfor som lite hensiktsmessig å be Aetat rapportere på individnivå om iverksatte tiltak og oppnådde mål for arbeidssøkere med lese- og skrivevansker.

Aetat Arbeidsdirektoratet har et omfattende samarbeid med ulike aktører i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Gode tjenester for arbeidssøkere med lese- og skrivevansker forutsetter imidlertid at det finnes lokale kompetansemiljøer, og at Aetat har oversikt over og samarbeid med disse. Aetat Arbeidsdirektoratet har informert om at Aetat har hatt vansker med å få en god oversikt over slike miljøer.

Jeg ser behov for å få gjennomført en undersøkelse som kan gi oversikt over miljøer med kompetanse på lese- og skrivevansker og hva disse kan bidra med, bl.a. for å sikre kvaliteten på Aetats tilbud til arbeidssøkere med slike vansker, og vil ta initiativ til å få gjennomført en slik undersøkelse. Jeg vil melde tilbake til Stortinget om dette på en egnet måte.