Skriftlig spørsmål fra Marit Nybakk (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:525 (2004-2005)
Innlevert: 18.02.2005
Sendt: 21.02.2005
Besvart: 01.03.2005 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Marit Nybakk (A)

Spørsmål

Marit Nybakk (A): Prosjekt Bortsetting ble godkjent av generalmajor Arne Dalhaug i Forsvarets logistikkorganisasjon/Drift 25. juni 2004.
Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet sammenhengen mellom prosjekt Bortsetting, der ett av delprosjektene er Luftfartøyer, og Stortingets flertalls, inkludert regjeringspartienes, uttrykte vilje om at private kontraktører ikke skal tjenestegjøre i stridende stillinger?

Begrunnelse

I Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skrev flertallet, inkludert regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, følgende i kap. 8.5:

"Flertallet viser til eksempler fra andre land der sivile kontraktører er benyttet som stridende og til f.eks. fangebehandling. Flertallet mener denne type bruk av private firmaer er uakseptabel, og understreker at denne typen avtaler ikke kan inngås av det norske Forsvaret."

Ett av delprosjektene i Prosjekt Bortsetting er knyttet til Luftfartøyer. Skulle tekniske leveranser og vedlikehold av fly og helikopter bli gitt til sivile firmaer, dvs. sivile kontraktører, er det vanskelig å se at disse ikke inngår i rollen som stridende. En slik utvikling kan ikke være i overensstemmelse med det syn flertallet hadde under behandlingen av den nevnte stortingsproposisjon, spesielt med tanke på internasjonale oppdrag.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 21. februar 2005 med spørsmål nr. 525 fra representanten Marit Nybakk om bruk av sivile kontraktører til flyvedlikehold i internasjonale operasjoner.
I Forsvarsdepartementets nylig offentliggjorte "Konsept for offentlig privat partnerskap (OPP) i forsvarssektoren" følger det av pkt. 3.4 at ethvert OPP-prosjekt skal gjennomføres innenfor rammen av folkeretten. Punktet lyder:

"Ingen private aktører skal tillates å utføre stridende funksjoner (kombattant virksomhet). Med stridende funksjoner menes funksjoner som etter krigens folkerett kun kan utføres av personer som har rett til å delta direkte i fiendtlighetene uten å pådra seg straffeansvar. Som hovedregel er det kun medlemmer av de væpnede styrker, med unntak av sanitetspersonell, feltprester, militære pasienter og krigsfanger, som er lovlig stridende. Hvis det er tvil om en funksjon skal anses som stridende, skal Forsvaret foreta en juridisk vurdering av saken før avtale med den private aktøren inngås. Private aktører skal heller ikke benyttes til fangebehandling, herunder virksomhet hvor aktøren direkte eller indirekte kommer i kontakt med fanger/tilbakeholdt personell."

Ovenstående er i tråd med stortingsflertallets merknad i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Begrepet stridende er definert i internasjonal humanitær rett. Vurderingskriteriet for når man er å anse som stridende, er etter folkeretten hvorvidt personen "tar direkte del i fiendtlighetene". Det må i den forbindelse foretas en avgrensning mot det å bidra til de militære operasjonene mer indirekte. Grensen må her vurderes konkret, og det kan ikke oppstilles et generelt skille mellom det å være til stede i operasjonsområdet eller ikke. For eksempel er det klart at et sivilt firma kan drive kantinen i en militær leir i operasjonsområdet under en væpnet konflikt, uten at firmaets ansatte av den grunn blir å anse som stridende. På den annen side: den som langt utenfor operasjonsområdet opererer et ubemannet luftfartøy for militære formål under en konflikt, tar direkte del i fiendtlighetene og må således anses som stridende. Dette selv om vedkommende befinner seg på et sted hvor risikoen er minimal for å bli berørt av kamphandlinger.
Det kan ikke generelt anføres at alt personell som utfører leveranse til og vedlikehold av luftbårne transportmidler eller våpenplattformer, må anses som stridende. Det er for eksempel helt klart at fabrikkmessig vedlikehold av et militært luftfartøy kan utføres av kontraktører uten at de blir å anse som stridende personell. Motsatt kan det stille seg ved permanent tilstedeværelse av personell i et operasjonsområde for å utføre førstelinjes og daglig vedlikehold som luftfartøyet er kritisk avhengig av for å bibeholde operativitet (kritisk sortieproduksjon).
Ved bruk av mobiliseringsordninger eller fredstjenestekontrakter kunne dette teoretisk sett likevel la seg gjøre ved at man sørget for at kontraktørpersonellet konverterte status til regulært militært personell ved deployering til utenlandsoperasjoner og i nasjonale beredskapssituasjoner. Hele totalforsvarskonseptet bygger på en slik bruk av sivile ressurser. Videre er Forsvaret i internasjonale operasjoner avhengig av å kunne tilknytte seg ulik fagkompetanse gjennom bruk av fredstjenestekontrakter.
Mulige bortsettingskandidater i delprosjektet "Bortsetting av Forsvarets vedlikehold av teknisk driftsmateriell - Luftfartøyssystemer (Flermotor, kampfly og helikopter)" er for tiden under utredning i FLO. I den nåværende fasen er fokus på å identifisere hvilke systemvedlikehold som helt eller delvis er egnet for bortsetting. Herunder skal det klarlegges eventuelle forhold som kan gjøre det vanskelig å sette bort vedlikeholdet. I samsvar med OPP-konseptets pkt. 3.4 vil det i tvilstilfeller bli foretatt særskilte juridiske vurderinger for å sikre at delprosjektets konklusjoner fullt ut vil ligge innenfor folkeretten og stortingsflertallets merknad i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
For ordens skyld vil jeg avslutningsvis få minne om at bruk av private kontraktører i vedlikeholdssammenheng ikke er noe nytt i Forsvaret, heller ikke i fredstjenestesammenheng. Eksempelvis har Sjøforsvaret i en årrekke basert en betydelig del av sitt fartøysvedlikehold på private leverandører av slike tjenester.