Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:529 (2004-2005)
Innlevert: 18.02.2005
Sendt: 21.02.2005
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 28.02.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): I en flyktningleir i ingenmannsland mellom Jordan og Irak sitter flere flyktninger i en fastlåst situasjon. Meg bekjent har både Finland og Sverige tatt imot flyktninger derfra, men Norge har ikke gjort tilsvarende.
Hvilke anmodninger har Norge mottatt vedrørende disse flyktningene, hvilke vurderinger er gjort, og vil Norge ta imot noen av disse flyktningene?

Begrunnelse

Jeg antar at det ville være aktuelt enten å ta dem imot på Norges kvote for "åpne plasser" eller "hastesaker", men Stortinget ville sikkert også kunne vurdere andre løsninger.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Spørsmål nr. 529 til skriftlig besvarelse er stilt til arbeids- og sosialministeren. Spørsmålet gjelder kommunal- og regionalministerens ansvarsområde og blir derfor besvart av meg. Jeg viser for øvrig til spørsmål nr. 525 fra representanten Bjørn Jacobsen som blir besvart av utenriksministeren.
UNHCR tok i 2004 initiativ til en multilateral gjenbosettingsinnsats overfor flyktningene som befinner seg i ingenmannsland på grensen mellom Irak og Jordan. Det dreide seg opprinnelig om 1048 iranske kurdiske flyktninger. De fleste kom fra flyktningleiren i Al Tash vest for Bagdad, der de hadde vært i opptil 25 år. De er nektet innreise til Jordan, og har oppholdt seg i en provisorisk leir i grenseområdet siden våren 2003.
UNHCR har beskrevet forholdene som svært vanskelige og har derfor anbefalt gjenbosetting for gruppen.
UNHCR har reist spørsmålet om mulig gjenbosetting i Norge for personer med familiebånd til Norge. Andre land har fått tilsvarende henvendelser. Etter informasjon jeg har, er det bare Sverige som har tatt ut flyktninger derfra. Det skal i dag være 743 personer igjen inne i ingenmannsland.
Norge har orientert UNHCR om at dette ikke er en gruppe flyktninger vi ønsker å prioritere. Dette begrunnes med at det er en overhengende fare for at man ved å starte uttak fra ingenmannsland, kan skape en situasjon der flere flyktninger fra Al Tash trekkes mot området. Et uttak fra ingenmannsland kan også fortone seg som urettferdig overfor de flyktningene som ble igjen i Al Tash og som i tråd med UNHCR sin oppfordring ikke flyttet seg irregulært mot grensen til Jordan.
Jeg mener det er rimelig å se på integreringspotensialet for denne gruppen, og da særlig hvilken effekt det vil ha på kommunenes vilje til å bosette overføringsflyktninger. Kommunenes erfaringer fra tidligere mottak av flyktninger fra Al Tash-leiren er ikke oppløftende. Gruppens profil med bl.a. lange leiropphold, liten utdannelse og yrkeserfaring og store familier har gjort integreringsarbeidet vanskelig. Det er familiebånd mellom iranske kurdere i Norge og personer i ingenmannsland, Al Tash-leiren og i Nord-Irak. Dersom det først foretas uttak i ingenmannsland, må vi regne med et visst press på å foreta nye uttak fra Al Tash og Nord-Irak. Jeg kan ikke umiddelbart se at vi skal prioritere kvoteuttak fra dette området sett opp mot de behov for gjenbosetting som vi har registrert for øvrig.
Arbeidet med uttak på kvoten for 2005 er for øvrig kommet godt i gang. En uttakskommisjon har allerede vært i Thailand, en annen vil reise til Sentral-Afrika i mars måned og en tredje vil reise til Malaysia til høsten. Av de åpne plasser vil ventelig rundt 100 bli brukt av gjenværende vietnamesere på Filippinene i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 181 (2004-2005). Det vil derfor ikke være mange resterende åpne plasser.