Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:546 (2004-2005)
Innlevert: 22.02.2005
Sendt: 23.02.2005
Besvart: 01.03.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Ifølge media har Skattedirektoratet en stigende mistanke om at internasjonale selskaper flytter inntekter fra Norge til andre deler av konsernet, til land med lavere skatter. Selskaper kan ha unndratt så mye som 3 mrd. kr i skatt på 3 år: Dersom de utenlandskeide selskapene i realiteten har "norske driftsmarginer", skulle de bokførte resultatene deres vært 10,3 mrd. kr høyere over 3 år (Dagens Næringsliv 13. oktober 2004).
Kan departementet gi en statusrapport om skatteetatens arbeid på dette området?

Begrunnelse

Norge er i en særstilling med hensyn til svakt regelverk omkring internprising. Ved hjelp av systemer for internprising kan multinasjonale selskaper flytte inntekter tjent i Norge til andre deler av konsernet, gjerne til land med lavere skatter. Slik internprising bidrar til skatteunndragelser i milliardklassen.
Internprising kan f.eks. skje ved at:
- konsernet priser varer man selger inn til sitt norske datterselskap til høyere priser enn markedspris
- morselskapet tar seg bedre betalt for administrative tjenester enn det er grunnlag for
- egne forsikringsselskaper basert i skatteparadis, som mottar skyhøye premieinnbetalinger fra virksomheter i høyskattland som Norge
- norske datterselskaper betaler urealistisk høy rente på lån fra morselskapet.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Det er en grunnleggende regel i norsk skatterett, så vel som i andre lands lovgivning og i internasjonale skatteavtaler, at beskatningen skal baseres på "armlengdeprinsippet", det vil si i samsvar med de vilkår som ville ha vært avtalt mellom uavhengige parter under sammenlignbare forhold og omstendigheter. Skattloven 13-1 gir adgang til å foreta skjønnsmessig inntektskorreksjon når inntekt er redusert som følge av interessefellesskap.

For å bidra til at armlengdeprinsippet blir forstått og gjennomført på en konsistent måte av de flernasjonale foretakene og nasjonale skattemyndigheter, har OECD under aktiv medvirkning fra medlemslandene utviklet felles retningslinjer benevnt "Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations". Det pågår et kontinuerlig arbeid i OECD som Finansdepartementet deltar aktivt i, for å videreutvikle praktiserbarheten og nytten av retningslinjene. OECD-retningslinjene er ikke formelt bindende regler, men i en dom fra 2001 har Høyesterrett lagt til grunn at de gir et mer presist uttrykk for det armlengdeprinsippet som er nedfelt i skatteloven § 13-1.

I arbeidet med ligning av flernasjonale foretak, har internprisingsspørsmål i flere tiår vært viet stor oppmerksomhet ved ligningen og ved det etterfølgende kontrollarbeid. Oljeskattekontoret var tidlig ute med banebrytende arbeid med sentrale internprisingsproblemer, og har foretatt betydelige inntektskorreksjoner hvert år. Det kan også vises til at Norge, nettopp for å bøte på problemer med internprising, siden 1975 har hatt et eget system for prising av råolje (normprissystemet), hvoretter myndighetene fastsetter skattemessige avregningspriser for råoljen til markedsvilkår. Også ved de andre sentralskattekontorene (Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker) er internprisingsområdet høyt prioritert, og kontorene må sies å ha høy beredskap og god kompetanse til å håndtere spørsmålene. Det samme gjelder andre større ligningskontor og Skattedirektoratet som koordinerer ressursbruk og kontrollstrategier.

Internasjonal kontroll er et viktig tema i det interne planleggings- og oppfølgingsarbeid i skatteetaten. En sentral del av denne kontrollen er knyttet til internasjonale konserns organisering av sin virksomhet i Norge gjennom datterselskaper og filialer, og til prisingen av varer og tjenester som overføres internt i konsernet. Foruten ved den alminnelige lignings- og kontrollvirksomhet, drives etatens aktiviteter gjennom sentrale og regionale temarettede pilotprosjekter og nettverk. Siktemålet er sikring av nødvendig operativ oppmerksomhet på området, kompetanseheving og lik håndtering av like tilfeller. En legger til grunn at et økende aktivitetsnivå på området fører til bedret etterlevelse av regelverket.

Internprising er også tema i samarbeidsfora med utenlandske skattemyndigheter mv. Utvikling av datateknologi har lagt forholdene til rette for bedre kvalitet på etatens arbeid på området, og det iverksettes jevnlig kompetansehevende tiltak. Det skal likevel ikke underslås at etaten står overfor store utfordringer knyttet til kontroll innenfor dette området. Det kreves innsikt ikke bare om det aktuelle konsern og dets organisering av funksjoner og risiki, men også om bransjer og markeder. Dette forutsetter omfattende og bred kompetanse, blant annet innen økonomi, regnskap og jus. Det kreves videre at man går dypt inn i den enkelte transaksjon, for å klarlegge innholdet av transaksjonen, omstendighetene rundt den, og sammenholde vilkår og priser mv. med det man måtte kjenne til av sammenlignbare transaksjoner mellom uavhengige parter. Det er ikke så enkelt at man kan foreta grovere sammenligninger av nettoresultater basert på bransjegjennomsnitt. Både selskaper og transaksjoner må behandles på individuell basis. Lavere "driftsmarginer" for en gruppe utenlandsk eide selskaper, enn for en gruppe norsk eide selskaper, gir ingen sikre holdepunkter for slutninger om i hvilken grad dette skyldes uriktig internprising eller hvorvidt det skyldes andre forhold knyttet til virksomhetene.

De mest effektive tiltakene for å hindre skatteunndragelser gjennom markedsuriktig internprising, er etter min vurdering å opprettholde en høy grad av oppmerksomhet på disse utfordringene ved ligningskontrollen, samtidig som vi fortsetter å arbeide for internasjonale arbeidsverktøy og informasjonsutveksling basert på skatteavtalene. Det er også viktig å fortsette arbeidet med å utvikle og opprettholde best mulig kompetanse på dette området i skatteetaten.

Etter min oppfatning er det ikke dekkende når det i brevet anføres at Norge står i en særstilling med hensyn til et svakt regelverk omkring internprising. Armlengdeprinsippet er trygt forankret i skatteloven § 13-1, og OECD-retningslinjene presiserer og utfyller innholdet i dette. Videre pålegger ligningsloven skattyteren en alminnelig selvangivelses- og opplysningsplikt med sikte på å få kartlagt den enkeltes skatteforpliktelser, og loven inneholder hjemler for innhenting av nærmere opplysninger og dokumentasjon. På enkelte felt kan det imidlertid være rom for forbedringer. Jeg viser i den sammenheng til at Finansdepartementet i samarbeid med Skattedirektoratet har iverksatt et arbeid med å utrede og vurdere hvordan regelverket i ligningsloven om informasjons- og dokumentasjonsplikt angående interntransaksjoner og -prising kan gjøres bedre og klarere, og mer målrettet enn de kanskje er i dag. I dette arbeidet vil det bli sett hen til de retningslinjer for krav til dokumentasjon som er inntatt i OECDs retningslinjer for internprising, samt til hvordan andre land i OECD-området har forbedret sine regelverk i de seneste år. Et høringsnotat om disse spørsmålene og med forslag til regelendringer er under utarbeidelse og vil bli sendt ut så snart det lar seg gjøre.