Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:556 (2004-2005)
Innlevert: 24.02.2005
Sendt: 24.02.2005
Besvart: 04.03.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Vil statsråden gjøre det vanskeligere å bygge ut til næringsformål i strandsonen, f.eks. gjennom en endring av de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden?

Begrunnelse

Miljøvernministeren gav i forbindelse med tiltredelsen klare signaler om at det skal bli vanskeligere å få bygge ut i strandsonen. Fra SVs side er vi glade for disse signalene.
På Tjøme er det nylig fremmet forslag til reguleringsplan for Grepan ved Verdens Ende. Forslaget innebærer en massiv utbygging i et kystnært område og direkte i strandsonen. Grepan er et næringsområde som foreslås utbygd med to store blokker med leiligheter, en mindre hotelldel og en stor båthavn. Leilighetene planlegges leid av hotellet om vinteren. Dermed bruker man betegnelsen næringsformål på reguleringsplanen, i stedet for tradisjonell hyttebygging. Jeg er redd for at leilighetene vil framstå som erstatning for privat hyttebygging. Omfanget er så stort at det vil føre til en økning i antallet hytter på Tjøme med 10 pst. De fastboendes vel har levert 750 underskrifter mot planene.
På Tjøme er det videre lansert planer for et leilighetsbygg og en hytteby i regulert strandsone på Havna. Her er det planlagt tilbakeleie til hotellet på Havna om vinteren.
Tidligere har vi på Nøtterøy sett en utbygging med store og eksklusive leiligheter i strandsonen, som formelt er vaktmesterleiligheter i et næringsområde. Etter manges mening viser disse tre eksemplene en omgåelse av regelverket for å få til utbygging i strandsonen. På Nøtterøy er skaden allerede skjedd. På Grepan og Havna er det ikke for sent å gjøre noe.
De rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden åpner for utbygging til næringsformål i strandsonen, men da er det tenkt for eksempel reiselivsutbygging som har mer kollektivt preg og dermed kommer mange til gode.
Eksempelet Grepan dreier seg etter manges mening om en nedbygging og privatisering av strandsonen. Det bes om en tilbakemelding fra statsråden på om det kan være grunn til å gjennomgå de rikspolitiske retningslinjene med tanke på en mulig innstramming av disse.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg vil ha en offensiv og framtidsrettet strandsonepolitikk. Jeg ønsker at kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn aktivt følger opp de nasjonale målene for strandsonen ved behandlingen av plan- og dispensasjonssaker.

Føringene for planlegging i strandsonen er gitt gjennom plan- og bygningslovens generelle byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen og i rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen. I de rikspolitiske retningslinjene gis det en viss åpning for etablering av kollektive ferieanlegg mv. Forutsetningen for etableringen av slike anlegg er at de tilpasses lokale forhold og miljøverdier. Oppføring av private fritidshus skal som hovedregel ikke tillates. Bakgrunnen for at det er en noe åpnere formulering for reiselivsanlegg, er at slike anlegg er beregnet på allmenn bruk.

Utviklingen i strandsonen er avhengig av den praksis det legges opp til gjennom kommunale planer. Fylkesmannen og fylkeskommunen skal medvirke i planarbeidet og skal om nødvendig fremme innsigelse til planforslag som kommer i konflikt med nasjonale interesser. Jeg vil følge nøye med i hvordan slike plansaker håndteres, og løpende vurdere behovet for å revidere de rikspolitiske retningslinjene.