Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:558 (2004-2005)
Innlevert: 24.02.2005
Sendt: 25.02.2005
Besvart: 08.03.2005 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Bergensavisen melder i en artikkel 24. februar at to foreldre som bor 400 meter fra hverandre blir vurdert av trygdekontoret på Askøy til å bo for nært til at moren kan motta overgangsstønad.
Er statsråden enig i at lovendringene gjennomført av hennes regjering hadde som intensjon å fjerne denne morens mulighet til å få overgangsstønad; er statsråden enig i at det er til barnets beste at foreldre bosetter seg så nært hverandre som mulig, og hva vil statsråden gjøre for å presisere regelverket overfor trygdekontorene?

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Retten til overgangsstønad er hjemlet i Folketrygdloven som ligger under Arbeids- og sosialdepartementet. Spørsmålet er derfor forelagt Arbeids- og sosialdepartementet som gir følgende utdypning av regelverket knyttet til boforhold:

"Det sentrale vilkåret for å få stønad som enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15 er at den som søker stønad har aleneomsorgen for barn.

Etter folketrygdloven § 15-5 andre ledd anses ingen av foreldrene å ha aleneomsorg for barnet ved boforhold som nevnt i § 1-5 fjerde ledd (samme hus, samme boligblokk) eller ved "andre nære boforhold". Formålet med bestemmelsen var å få en objektiv bevisregel slik at selve boforholdet er avgjørende. Dette innebærer at dersom foreldrene må anses å ha et "nært boforhold" er dette i seg selv avslag-/opphørsgrunn. Det er da ikke behov for videre undersøkelser omkring samværsordninger eller kontakten mellom foreldrene.

I forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 8 (1996-97)) legges det til grunn at ingen av foreldrene skal anses for å ha aleneomsorg ved boforhold i samme hus eller ved andre nære boforhold som svarer til å bo i samme hus. Som praktisk eksempel på "andre nære boforhold" er nevnt tilfeller hvor foreldrene bor i hvert sitt hus på samme tomt/gårdstun. I Rikstrygdeverkets rundskriv er det videre nevnt som eksempler på "nære boforhold" tilfeller hvor foreldrene bor i samme boligblokk eller i hus svært nær hverandre.

Rikstrygdeverket har foretatt en gjennomgang av flere trygdekontorers avgjørelser i slike saker og ser at det har vært forskjellig praktisering av hva som kan anses for "nære boforhold". Rikstrygdeverket vil nå presisere overfor trygdeetaten at boforhold opptil flere hundre meter unna ikke kan betegnes som "nære boforhold" eller "svare til å bo i samme hus" som nevnt i forarbeidene."

Jeg er enig i at godt samarbeid mellom foreldrene er svært viktig for barna etter et samlivsbrudd. At mors og fars bosted ikke ligger for langt fra hverandre, er en viktig praktisk lette for et godt samarbeid. Vi vet at det store flertallet av familiene velger å bli boende forholdsvis nær hverandre ikke minst av hensyn til barna. Regelverket skal ikke være til hinder for dette.