Skriftlig spørsmål fra Siri Hall Arnøy (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:572 (2004-2005)
Innlevert: 01.03.2005
Sendt: 01.03.2005
Besvart: 09.03.2005 av utenriksminister Jan Petersen

Siri Hall Arnøy (SV)

Spørsmål

Siri Hall Arnøy (SV): I 2003 introduserte Brasils FN-delegasjon en historisk resolusjon vedrørende menneskerettigheter og seksuell orientering. Resolusjonsforslaget har ennå ikke blitt vedtatt av FNs menneskerettighetskommisjon. I forbindelse med møte i mars 2005 skal norske myndigheter tale under det såkalte High Level Meeting. Det er viktig at seksuell orientering og kjønnsidentitet blir nevnt i denne talen, og at resolusjonen om menneskerettighetsforkjempere inneholder positiv omtale.
Hva vil utenriksministeren gjøre for å ivareta slikt syn?

Begrunnelse

Den brasilianske resolusjonen bekrefter menneskerettighetenes universalitet og det grunnleggende prinsipp at lesbiske, homofile og bifile har rett på samme menneskerettighetsbeskyttelse som andre. Da resolusjonen ble lansert i 2003 var den også støttet av Norge. På Kommisjonens 59.sesjon i 2003 stemte man for å utsette diskusjonen omkring resolusjonen til den 60. sesjonen i 2004. Brasils FN-delegasjon hadde intensjonen om å fremme resolusjonen på nytt i 2004, men på grunn av sterkt press ble resolusjonen nok en gang utsatt. Nå skal FNs menneskerettighetskommisjon avholde sin 61. sesjon, og det er av stor viktighet at Brasils resolusjon gis den nødvendige støtte slik at FN for første gang eksplisitt kan stadfeste at lesbiske, homofile og bifile faktisk har samme rettigheter som andre. Det vil derfor være viktig at Norge, som tidligere har vært tydelig i støtte til synliggjøring av lesbiske og homofile, nå bruker de muligheter vi har, selv om vi ikke har sette i Kommisjonen. Når norske myndigheter skal tale til kommisjonens medlemmer på det såkalte High Level Meeting vil det være viktig å nevne "sexual orientation" og "gender identity" og viktigheten av at FNs menneskerettighetskommisjon også forholder seg til og reagerer på menneskerettighetsbrudd og overgrep i forhold til denne gruppen. I tillegg er det jo tradisjon for at Norge støtter resolusjonen vedrørende Menneskerettighetsforsvarere, og at man er med på å lage utkast til resolusjonstekst og konsulterer andre vedrørende konkret innhold. Spesialrepresentant Hina Jilani har ved en rekke anledninger også nevnt angrep på lesbiske, homofile, bifile eller transseksuelle (LGBT) menneskerettighetsforsvarere. Det vil derfor være viktig hvis norske myndigheter nå bidrar til at det finnes tydelig referanse til LGBT-menneskerettighetsforsvarere og seksuell orientering i resolusjonsteksten. Dette vil blant annet kunne gjøres i sammenheng med at man nevner kvinner og minoriteter.
FN må nå også vise klart at alle de lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle rundt om i verden som utsettes for trakassering, nedverdigende behandling, verbal og fysisk mishandling, medisinsk eksperimentering og tortur og i verste fall drap gis lik beskyttelse mot menneskerettighetsovergrep som det andre mennesker gis. De fortsatte forsøk på fortielse og usynliggjøring har katastrofale følger for mennesker verden over, når mer enn 80 land fremdeles har straffelovforbud mot seksuelle forhold mellom voksne mennesker av samme kjønn og minst 8 land fremdeles har dødsstraff.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Diskriminering på grunnlag av seksuell orientering er et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Norge har derfor gjennomgående støttet referanser til diskriminering og andre menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering i resolusjonstekster både i FNs menneskerettighetskommisjon og i Generalforsamlingen.

Spørsmålet om seksuell orientering er svært sensitivt. Ulike syn på dette spørsmålet har bidratt til å aksentuere de sterke motsetningene som eksisterer om menneskerettighetsspørsmål i FN. Fra vårt synspunkt er det viktig å understreke det grunnleggende prinsipp om at alle, uansett seksuell orientering, nyter samme vern under menneskerettighetene. Dette synet møter liten eller ingen forståelse i en rekke land.

For å bidra til at det internasjonale samfunn bevarer sitt fokus på dette problemet, vil det norske hovedinnlegget under høynivåsegmentet i den kommende menneskerettighetskommisjonen understreke at diskriminering av ethvert slag, også på grunn av seksuell orientering, er uakseptabelt.

Norge støttet aktivt opp om det brasilianske resolusjonsutkastet som omhandlet menneskerettigheter og seksuell orientering under FNs menneskerettighetskommisjon i 2003 og 2004. Som kjent ble resolusjonsutkastet begge år trukket etter massiv motstand, hovedsakelig fra muslimske land og fra Vatikanet. Det er i dag ikke avklart om denne resolusjonen igjen vil bli fremmet, under årets sesjon.

Norge fremmer aktivt den nordiske resolusjonen vedrørende utenomrettslige, summariske og vilkårlige henrettelser. Resolusjonen ble fremlagt av Finland under årets generalforsamling og den var blant de mest kontroversielle under generalforsamlingen. Det mest omstridte spørsmålet var referansen til seksuell orientering i opplistingen av særlig utsatte grupper. Resolusjonsutkastet ble gjenstand for seks delavstemninger og ble vedtatt som helhet med stemmetallene: 130 for, 0 mot og 45 avståelser.

La meg også nevne at de lesbiskes særlige utsatte stilling som potensielle ofre for såkalt "dobbeltdiskriminering", ble særskilt nevnt i Norges hovedinnlegg under høysegmentet under årets kvinnekommisjon i FN. Innlegget ble holdt av barne- og familieminister Laila Dåvøy 1. mars.

Resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere som Norge tradisjonelt fremlegger, ble under siste generalforsamling gjenstand for lange forhandlinger. Teksten ble vedtatt ved konsensus, til tross for at angrepene mot resolusjonsteksten var mer fremtredende enn tidligere år.

Om resolusjonsforslaget om menneskerettighetsforsvarere skal omtale seksuell orientering og kjønnsidentitet, vil måtte bero på en avveining mellom behovet for å omtale et viktig spørsmål og ønskeligheten av å beholde konsensus om en kjerneresolusjon på menneskerettighetsfeltet. Votering over teksten vil svekke dens legitimitet. På denne bakgrunn kan det være mer hensiktsmessig i første rekke å arbeide for referanser til seksuell orientering som diskrimineringsgrunnlag i tekster som også av andre grunner er gjenstand for votering.