Skriftlig spørsmål fra Inge Ryan (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:579 (2004-2005)
Innlevert: 03.03.2005
Sendt: 04.03.2005
Besvart: 10.03.2005 av landbruks- og matminister Lars Sponheim

Inge Ryan (SV)

Spørsmål

Inge Ryan (SV): Kan landbruksministeren gi en detaljert oversikt over alle de ulike støtteordninger som finnes for det norske landbruket og deres størrelse (målt i kroner), og kan landbruksministeren videre vise hvordan de ulike støtteordninger slår ut mht. distriktsprofil og bruksstørrelse?

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Representanten spør om en oversikt over alle de ulike støtteordninger som finnes for det norske landbruket og deres størrelse (målt i kroner), og om det kan vises hvordan de ulike støtteordningene slår ut mht. distriktsprofil og bruksstørrelse.

Jeg vil først bemerke at det her er snakk om et svært omfattende spørsmål, og som departementet blant annet bruker mye ressurser på å redegjøre for både i de årlige stortingsproposisjonene om jordbruksoppgjøret og i St.prp. nr. 1. Når det gjelder strukturprofilen i virkemiddelbruken, vil jeg særlig vise til St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Landbruks- og matdepartementet der dette er omtalt som et særskilt tema på sidene 128-133.

Samtlige tilskuddsordninger som ligger under Landbruks- og matdepartementet er vist i Vedlegg 1. Beløpene på de ulike ordningene kan variere en del fra år til år, men alle poster og underposter er redegjort for i de to omtalte proposisjonene.

Spørsmålet om distriktsprofil må fortolkes. I sin videste fortolkning vil det alt vesentlige av virkemidlene i landbrukspolitikken være rettet mot distriktene i den forstand at midlene i vesentlig grad går til de områder av landet der det drives jordbruk. Departementet mener det vil bli for omfattende å vise fordelingen av landbruksstøtten med utgangspunkt i ulike definisjoner av hva som er distrikt. Samtidig vil slike oversikter over pengestrømmer uten noen kopling til måloppnåelse ellers, for eksempel hvor mye som produseres eller hvor mange årsverk som legges ned, gi relativt begrenset informasjon. Departementet har heller ikke forsøkt å beregne for eksempel hvordan skjermingsstøtten fordeler seg. Det er imidlertid grunn til å tro at den er proporsjonal med lokaliseringen av produksjonen, med en viss fordeling av tyngdepunkt på de områder med produksjoner som har høy skjermingsstøtte.

Det finnes også forskningsprosjekter som tar sikte på å belyse disse problemstillingene. Departementet kan for eksempel vise til NILF-rapport 2002 nr. 10 "Landbrukspolitikk og distriktspolitikk - En analyse av den norske landbruksstøtta" av Agnar Hegrenes mfl. Noe av det NILF-rapporten påpeker er at en slik analyse av distriktspolitiske komponenter må måles ut fra en bred tilnærming med kopling mot formål med politikken og de enkelte virkemidler. De har kommet til at virkemidler over jordbruksavtalen der distriktshensyn er eneste målsetting utgjør om lag 1 mrd. kr. Ordninger med flere mål, men der distriktskomponenter kan skilles ut utgjør om lag 1,5-2,0 mrd. kr, mens tiltak som er generelle, men antas å ha distriktspolitiske effekter er beregnet til nærmere 9 mrd kr. Jordbruk er en mer typisk distriktsnæring enn andre næringer med relativt stor næringsstøtte.

Også Østlandsforsking ved Morten Ørbeck har hatt et prosjekt om fordeling av statsbudsjettet.

En del av de landbrukspolitiske virkemidlene er differensiert ut fra det som i landbrukspolitikken defineres som distrikt. Distrikt er i denne sammenheng i stor grad koplet til produksjonskostnader med utgangspunkt i at landbrukspolitikken søker å jevne ut inntektene mellom produsenter i ulike deler av landet. Dette er således en distriktsinndeling som er ulik flere andre definisjoner av distrikt. På den annen side er det i stor grad sånn at de høyeste produksjonskostnadene finnes i Nord-Norge, samt i fjord- og fjellbygdene, så det er et brukbart samsvar mellom denne distriktsdifferensieringen og for eksempel de definisjonene av distrikt som Kommunal- og Regionaldepartementet benytter.

Distriktsdifferensierte ordninger er: Budsjett 2005 ca. tall

" Distriktstilskudd pr. liter melk 420 mill. kroner

" Distriktstilskudd pr. kg kjøtt 525 mill. kroner

" Distriktstilskudd egg 5,4 mill. kroner

" Distrikts og kvalitetstilskudd frukt

bær og grønnsaker 51 mill. kroner

" Frakttilskudd 216 mill. kroner

" Driftstilskudd i melkeproduksjon 1 053 mill. kroner

" Areal og kulturlandskapstilskudd 3 032 mill. kroner

Herav distriktsdifferensiert 1 100 mill. kroner

" Frakttilskudd til pelsdyrfôrlag 18 mill. kroner

" Tilskudd til veterinærreiser 38 mill. kroner

Flere av disse ordningene er slik at de kommer all bruk til gode, men der satsene er høyere i områder med høye produksjonskostnader. Sånn sett innebærer kulturlandskapstilskuddet til alt jordbruksareal på 200 kr/dekar ingen distriktsdifferensiering, mens tilleggssatsene ut over dette går fra 0 på Jæren opp til 1 200 kr pr. dekar for frukt og bær i Nord-Norge.

I tillegg er det en hel del ordninger som i sin utforming er slik at de i vesentlig grad kommer "distriktsjordbruket" til gode for eksempel fordi de er knyttet til produksjoner eller produksjonsformer som i vesentlig grad er lokalisert i visse områder. Det er for eksempel tilskudd til dyr på utmarksbeite, grunntilskudd geitmelk, dyretilskudd til sau og geit (m.m.), tilskudd til fruktlager, tilskudd til prisnedskriving av korn (reduserer kraftfôrprisen og sikrer kanaliseringspolitikken). Ut over dette er det også utjevning av fraktkostnader innenfor markedsordningene som for eksempel i prisutjevningsordningen for melk.

Det spørres om hvordan de ulike ordningene slår ut med hensyn på struktur og distriktsprofil. Som omtalt ovenfor viser for eksempel St.prp. nr. 66 (2003-2004) "Om jordbruksoppgjøret 2004", både differensieringen av satser med hensyn på struktur og distrikt for de enkelte ordningene.

Vedlegg til svar:

Nr. Kap post up uup Benevnelse Forvalter

1 1100 70 Tilskudd til drifta av Staur Gard LD v/AØ

2 1115 70 Tilskudd til veterinær beredskap MT

3 1138 70 Støtte til organisasjoner LD v/AØ

4 1139 70 Tilskudd til genressurser, miljø- og ressursregistrering LD/SLF

5 1143 70 Beredskapslagring i kornsektoren SLF

6 1143 71 Omstillingsstøtte slakteri SLF

7 1143 72 Erstatninger SLF

8 1143 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesjukdommer SLF

9 1143 74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering SLF

10 1143 75 Tilskudd til matkorn SLF

11 1147 70 Tilskudd til fjellstuer RF

12 1147 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark RF

13 1148 70 Tilskudd sikringstiltak Styret/SLF

1148 71 Naturskadeerstatninger Styret/SLF

14 01 Naturskade, etstatninger Styret/SLF

15 02 FoU - tilskudd Styret/SLF

16 1149 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket IN/FM

1150 70 11 Markedstiltak SLF

17 01 Avsetningstiltak hagebruk SLF

18 02 Kollektiv dekning av oms.avg. i Hagebruket SLF

19 03 Avsetningstiltak potet NOPO SLF

20 04 Produsentsammenslutning i Grøntsektoren SLF

21 05 Avsetningstiltak melk TINE SLF

22 06 Kjøtt - kadaverhåndtering SLF

1150 70 12 tilskudd til råvareprisordninga SLF

23 01 Eksportrestitusjon (XR) - leveranser til nære markeder SLF

24 02 Prisnedskrivning SLF

1150 70 13 Eksportrestitusjon

25 01 Eksportrestitusjon (XRK) - leveranser til nære markeder SLF

26 02 Eksportrestitusjon (CAT) SLF

27 1150 73 11 Tilskudd til norsk ull SLF

28 73 13 01 Pristilskudd, melk SLF

29 02 Tilskudd til små konsummelkmeieri SLF

30 1150 73 15 01 Pristilskudd, kjøtt SLF

31 02 Distriktstilskudd fjørfe SLF

32 1150 73 16 Distriktstilskudd egg SLF

33 73 17 Distrikts- og kvalitetstilskudd, frukt, bær, grønnsaker og potet SLF

34 1150 73 18 01 Frakttilskudd SLF

35 02 Fraktilskudd egg SLF

36 03 Stedsfraktilskudd kraftfôr SLF

37 04 Mellomfraktstilskudd norsk korn SLF

38 19 Prisnedskrivning korn SLF

39 1150 74 11 Driftstilskudd, melkeproduksjon SLF

40 14 Tilskudd til husdyr SLF

41 17 01 Areal- og kulturlandskapstilskudd SLF

42 18 Andre arealbaserte tilskuddsordninger SLF

20 Tilskudd til økologisk landbruk SLF

43 01 Økologisk landbruk, omlegging SLF

44 02 Økologisk landbruk, arealtilskudd åpen åker SLF

45 03 Økologisk landbruk, husdyrtilskudd SLF

Nr. Kap post up uup Benevnelse Forvalter

1150 77 11 Tilskudd til dyreavl m.m. LD v/MP

46 01 Tilskudd til nedskriving av utgifter til veterinære reiser FM

47 02 Tilskudd til utjevning av kostnadene ved forsendelse av sæd LD v/MP

48 03 Tilskudd til avlsorganisasjoner LD v/MP

49 12 Tilskudd til planteavl SLF

13 Tilskudd til forsøksringer og forsking SLF

50 01 Tilskudd til forsøksringer SLF

51 02 Tilskuddd forskning SLF

14 Tilskudd til pelsdyrfôrlag

52 01 Frakttilskudd peldyrfôr SLF

53 02 Prisnedskrivning pelsdyrfôr SLF

15 Tilskudd til kvalitetstiltak SLF

54 01 Opplysning frukt, grønt og potet SLF

55 02 Utvikling av plantemateriale SLF

56 03 Kvalitetstiltak til settepotetavl SLF

57 17 Tilskudd fruktlager SLF

58 1150 78 11 Tilskudd til avløsing for ferie, fritid SLF

59 12 Tilskudd til avløsning for sykdom m.m. SLF

60 13 Medlemsavgift til folketrygda LD v/LP

61 14 Tilskudd til sjukepenge-ordninga LD v/LP

15 Andre velferdstiltak SLF

62 01 Tilskudd til landbruksvikarer SLF

63 02 Administrasjonstilskudd til avløserlag SLF

64 03 Tilskudd landbrukets HMS - tjeneste SLF

65 16 Tidligpensjon for jordbrukere SLF

66 1151 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid RF

1151 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd RF

67 11 Tilskudd til produksjonspremie RF

68 12 Tilskudd til kalveslakting RF

69 13 Tidligslaktetilskudd i Vest-Finnmark, Øst - Finnmark og Troms RF

70 14 Driftstilskudd RF

71 15 Distriktstilkudd RF

72 16 Ekstra driftstilskudd når begge ektefeller utøver næringen RF

73 17 Tilskudd til frakt av slakteskrotter fra feltslakteriene til fryseanlegg RF

74 18 Tilskudd til slakting ved feltslakterier RF

75 1151 79 Velferdsordninger LD v/LP

76 1161 70 Tilskudd til forvaltningsdrift Statskog

77 1161 73 Avviklingskostnader LD v/AØ

78 1161 75 Oppsyn i statsalmenninger Statskog



LUF

79 Verdiskapingsprogram for matproduksjon IN

80 Matkulturprogram IN

81 Produktutvikling IN

82 Stiftelsen Godt Norsk IN

83 Eksportprogram IN

84 Drift av PU - senter SPIN AS IN

85 Kvalitetssystem i landbruket (KSL) SLF

86 Kompetansetiltak SLF

87 BU - midler - sentrale IN

Nr. Kap post up uup Benevnelse Forvalter

88 BU - midler - fylkesvise IN/FM

89 Utviklingstiltak/nye næringer IN/FM

90 Tradisjonelt Jord - og hagebruk IN/FM

91 Rentestøtte IN

92 Organisert beitebruk SLF

93 Overføring til SUF LD v/LP

94 Markedsstrategier økologiske prod. SLF

95 Nasjonale og reg. pilotprosjekter SLF

96 Veiledning mm. (øko.landbruk) SLF

97 Økologisk formeringsmateriale SLF

98 Storskalaforsøk økologisk korn SLF

99 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) SLF

100 Informasjon og utviklingstiltak SLF

101 Norsk landbruksmuseum SLF

102 Genressursutvalget - Plantegenetiske ressurser SLF

103 Skogbruksplanlegging FM

104 Kurs og andre opplæringstiltak LD v/ASR FM

105 Organisert virkesomsetning FM

106 Nærings og miljøtiltak i skog (NMSK) FM/KOM

107 Bioenergiprogrammet IN

Skadefondet for landbruksproduksjon

108 Erstatning for avlingssvikt SLF

109 Tilskudd etter vinterskader på eng SLF

110 Erstatning for svikt i honningproduksjon SLF

111 Katastrofetap i husdyrhold SLF



Utv. for skogbruket

112 Tilskudd til FoU - aktiviteter NFR



Reindriftens utviklingsfond

113 Tilskudd til forsking og veiledning Eget styre/RF

114 Tilskudd til Samisk utviklingsfond for å støtte opp under kombinasjonsnæringer RF

115 Tilskudd til konfliktførebyggende tiltak IN

116 Tilskudd til verdiskapingsprogrammet for reindrift IN

117 Tilskudd til innløsning av driftsenheter og andre strukturtiltak Styret/RF

118 Tilskudd til kvinneretta tiltak RF

119 Tilskudd til videreføring av fagbrevordninga RF/NRL

120 Tilskudd til markedsføring Styret/RF/ LD

121 Tilskudd til diverse tiltak (kjøp av livdyr, vedlikehold reindriftsanlegg, utdanningsstipend, velferdsordninger m.m.) Styret/RF