Skriftlig spørsmål fra Jørund Leknes (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:586 (2004-2005)
Innlevert: 04.03.2005
Sendt: 07.03.2005
Besvart: 14.03.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Jørund Leknes (SV)

Spørsmål

Jørund Leknes (SV): EU vil i løpet av året vedta nye retningslinjer for statstøtte. Hvis forslaget blir vedtatt vil det pålegge Norge å endre regelverket for investeringsstøtte til bedrifter i spredtbygde strøk. Det vil få som konsekvens at 80 norske distriktskommuner vil falle utenfor, mens byområder som Hamar, Gjøvik og Grenland vil bli definert som "spredtbygd".
Hva har Regjeringen gjort og hva gjøres framover slik at bedrifter i de 80 næringsfattige kommunene ikke mister muligheten til investeringsstøtte?

Begrunnelse

Nationen skriver 4. mars at EU er i ferd med å endre statsstøttereglene. De nye reglene som er til høring skal vedtas i løpet av året og tre i kraft i 2007. Det opplyses at Norge har fått gjennomslag for "spredtbygdkriteriet" som gir rett til investeringsstøtte i fylker med mindre enn 12,5 personer pr. kvadratkilometer. EU står imidlertid fast på å fjerne muligheten for "swapping" (bytteordning), som gjør at næringsfattige kommuner i "tettbygde" fylker kan komme med i ordningen, mens tett befolkede kommuner i "spredtbygde" fylker kan tas ut. Konsekvensene av EUs linje vil bli at kommuner som Hamar, Skien, Porsgrunn og Stjørdal vil tilhøre spredtbygde områder, mens 80 næringssvake kommuner vil falle utenfor og miste mulighetene for investeringsstøtte til bedrifter. Det vil gjelde kommuner i Østfold, Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.
I 2003 ble det gitt investeringsstøtte for 113 mill. kr etter spredtbygdkriteriet.
Ifølge Nationen så mener EUs konkurransekommissær er det overordnede mål for det nye regelverket at det skal betales ut mindre statsstøtte til bedrifter i EU, det skal vises mindre fleksibilitet. I Norge vil det innebære et svært firkanta regelverk som ikke tar hensyn til norsk geografi med et spredt bosettingsmønster.
Det opplyses at Norge, Sverige og Finland og to fjellregioner i Spania kommer inn under spredtbygdkriteriet.
Næringskonsulent Roar Uglem i Selbu uttaler til Nationen at "Investeringsstøtten er en svært viktig stimuli til distriktsbedrifter og et virkemiddel som har gitt god verdiskaping".
Norske og nordiske interesser står på spill i denne saken. Det er derfor viktig med aktiv politisk påvirkning slik at EU ikke legger hindre i veien for å føre en aktiv nærings- og distriktspolitikk.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Regjeringen er opptatt av å sikre et størst mulig handlingsrom innenfor rammen av EØS-avtalen og regelverket for offentlig støtte. Vi har derfor vært spesielt aktive overfor EU-kommisjonen, ESA og medlemslandene i EU, både i forbindelse med tolkingen av gjeldende retningslinjer for regionalstøtte og nå i forbindelse med arbeidet med den forestående revisjon av disse. Det nye regelverket for regional statsstøtte skal gjelde for perioden 1. januar 2007 til 31. desember 2012. Regjeringen er også aktiv med å påvirke utviklingen av andre deler av statsstøtteregelverket. Dette gjelder bl.a. regelverket for investeringsstøtte til små- og mellomstore bedrifter.

Det siste forslaget fra Kommisjonen forelå i begynnelsen av januar i år. Norske kommentarer til forslaget ble sendt Kommisjonen 8. mars. Tidsplanen for det videre arbeidet med nytt regelverk for regionalstøtte er at Kommisjonen skal sende ut et utkast til retningslinjer i løpet av mai, basert på foreliggende forslag og de innspillene som vil komme fra EØS/EU-landene. Deretter vil det bli avholdt et nytt møte før sommerferien mellom Kommisjonen og medlemslandene, herunder de tre EØS-landene, for å drøfte utkastet til retningslinjer. Endelige retningslinjer vil bli vedtatt i løpet av høsten 2005.

Forslaget fra Kommisjonen er etter min vurdering rimelig tilfredsstillende både med hensyn til støtteformer og hva som tillates av maksimale støtteintensiteter for regionalt begrunnet investeringsstøtte. Forslaget imøtekommer langt på vei de synspunktene som Regjeringen fremmet som innspill til Kommisjonen i juli 2003, før arbeidet med å utarbeide regelverket startet opp, og senere i juli 2004 etter at det Kommisjonens konsultasjonsnotat forelå. Dette gjelder spesielt vår argumentasjon om at differensiert arbeidsgiveravgift er et næringsnøytralt, målrettet og treffsikkert virkemiddel for å fremme sysselsetting og bosetting i tynt befolkede områder. Differensiert arbeidsgiveravgift kategoriseres som driftsstøtte. Dagens regelverk åpner bare for driftsstøtte i form av transportstøtte. Kommisjonen foreslår nå at det i ekstra tynt befolkede regioner med mindre enn 8 innbyggere pr. km2 også skal åpnes for andre former for driftsstøtte for å motvirke avfolkning. Dette kan, dersom det blir vedtatt, åpne for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift i deler av de regionene som tidligere hadde nedsatt avgift.

Det er tilfredsstillende at Kommisjonen legger opp til at områder med lav befolkningstetthet mindre enn 12,5 innbyggere pr. km2 skal omfattes av det nye regelverket. Dette vil sikre at regionalt begrunnet investeringsstøtte og transportstøtte fortsatt kan gis i store deler av landet. Et problem i det foreliggende forslaget, slik det også går frem av spørsmålet, er imidlertid knyttet til hvilken fleksibilitet Kommisjonen vil tillate når den geografiske avgrensningen skal foretas. Tidligere har en viss fleksibilitet vært mulig ved at en kunne bytte ut sterke regioner i fylker som tilfredsstiller befolkningskriteriet med svake regioner i fylker som ikke tilfredsstiller kriteriet. Dette prinsippet synes det som en nå ikke skal kunne anvende lenger. For Norge vil det innebære at ingen kommuner i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland, Rogaland eller Vest-Agder vil falle innenfor det geografiske virkeområdet for regionalpolitisk statsstøtte. Dette betyr at store geografiske områder som i dag er innenfor virkeområdet, som næringssvake fjellregioner, kystsamfunn og øyer uten fastlandsforbindelse, vil kunne falle utenfor.

I de aktuelle områdene/kommunene vil det likevel fortsatt kunne gis investeringsstøtte. I hvert av årene 2003 og 2004 ble det tildelt om lag 20 mill. kr i investeringstøtte fra Innovasjon Norge til bedrifter i disse områdene. Nesten alle tildelingene var til små og mellomstore bedrifter. Støtte til små og mellomstore bedrifter er ifølge gjeldende EØS-regelverk tillatt også utenfor de geografiske virkeområdene i EU/EØS. De maksimalt tillatte støttegrensene pr. prosjekt er imidlertid betydelig lavere.

Fleksibilitet i avgrensningen av virkeområdet er et viktig og rasjonelt prinsipp for å sikre at det geografiske virkeområdet kan avgrenses i samsvar med de regionalpolitiske utfordringene i Norge. Argumentasjon for å kunne anvende prinsippet er derfor et av de viktigste budskapene i kommentarene til Kommisjonen som ble sendt 8. mars. Dette var også mitt viktigste budskap i møtet jeg hadde 23. februar i år med kommissær Neelie Kroes, ansvarlig for bl.a. statstøtte. Jeg har også invitert henne til Norge 10. mai i forbindelse med en nasjonal konferanse i Ålesund hvor bl.a. regionalpolitisk statstøtte står på dagsorden. Dersom hun takker ja til invitasjonen, vil jeg selvsagt benytte anledningen til ytterligere å utdype og synliggjøre behovet for fleksibilitet.

Regjeringen har benyttet alle de mulighetene vi har hatt for å gi skriftlige innpill til Kommisjonen på arbeidet med nytt regelverk for regionalpolitisk statstøtte. Også i møter med Kommisjonen og EUs medlemsland på så vel administrativt som politisk nivå har vi benyttet anledningen til å argumentere for norske interesser i denne sammenhengen. Arbeidet har også vært nært koordinert mot spesielt Sverige og Finland som står overfor mange av de samme regionalpolitiske utfordringene. Jeg kan forsikre om at Regjeringen fortsatt vil gi saken høy prioritet og benytte alle muligheter til å påvirke Kommisjonen inntil nytt regelverk blir endelig vedtatt.