Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:593 (2004-2005)
Innlevert: 07.03.2005
Sendt: 07.03.2005
Besvart: 15.03.2005 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Det er over tid kommet flere klager over hvordan Telenor opptrer i markedet. Dette gjelder spesielt kunder som velger andre operatører eller andre løsninger som Telenor ikke leverer.
Vurderer statsråden at Telenor opererer etter de intensjoner og vedtak Stortinget har gjort for at konkurransen skal fungere på en akseptabel måte?

Begrunnelse

Som sentrale politikere mottar vi stadig en rekke klager over forretningspolitikken til det statskontrollerte Telenor. Da selskapet er involvert i en rekke forretningsområder med sine datterselskaper, vil vi i denne begrunnelse trekke frem et eksempel på en forretningsetikk som antageligvis i utgangspunktet ikke skulle ligge til grunn i konsernets forretningspolitikk.
Mye kan tyde på at den forretningskultur som i dag hersker, har bygget seg opp over tid som monopolist. Tidens krav til størst mulig avkastning på investert kapital, er sikkert en av faktorene som frembringer holdninger som kombinert med den tidligere monopolsituasjon, er med på å skape en forretningsførsel som for mange kunder kan oppfattes som en ukultur.
Telenors monopolsituasjon synes nå å ha ført til så høye priser på telefoni, at den kundegruppe som er opptatt av Internet, ser mulighetene til å konsentrere seg om leverandører som gir en reell konkurranse i markedet. Dette innebærer at disse kunder konsentrerer seg om IP-telefoni over bredbånd, blant annet Telio som leverandør.
Prisene fra dette selskap er slik at for 159,00 kr pr. måned kan man ringe over hele Vest-Europa og Nord-Amerika uten å betale tellerskritt. I tillegg kommer reduserte priser på samtaler til mobiltelefon.
Vi er blitt oppmerksom på situasjoner hvor kunder har inngått en avtale med Telio, men først forespurt om disse tjenester kunne leveres fra Telenor. Som svar fra Telenor fikk man at vite at dette var et for snevert segment til at det var interessant for selskapet. Vi har fått opplyst at det pr. dags dato har sluttet seg over 20 000 abonnenter til ordningen. Ifølge mediene ønsker Telenor nå å fakturere abonnentene med 200 kr pr. kvartal fordi man ikke er abonnent. En parallell til dette synes å være nettleiesystemet i kraftselskapene.
Telenor tillater seg med dette å staffe økonomisk de som ikke lenger ønsker å være kunder i selskapet. Det kan virke som om Telenor med dette har det mål å "tvinge" folk til å gå tilbake til seg samtidlig som de forhindrer brukerne å benytte en annen teknologi som er mer konkurransedyktig enn det Telenor klarer å kunne tilby til.
Slik dette har utviklet seg til, kan det oppfattes som Telenor tar seg betalt for en vare som de helt enkelt ikke leverer. Situasjonen kan oppfattes som om den er ute av kontroll og forbrukerne må betale for monopolet. Dette prinsipp synes å innebære en forretningsmoral og politikk som ikke er i pakt med de visjoner som lå til grunn da Stortinget behandlet konkurranseutsettingen av teletjenester.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Markedet for elektronisk kommunikasjon (tele mv.) er i stadig utvikling både teknisk og markedsmessig. Dette fører til at så vel markedsaktørene som regulerings- og tilsynsmyndigheten hele tiden må tilpasse seg til nye markedssituasjoner.
Dynamikken i markedet og de nye situasjonene og mulighetene som oppstår, fører med seg spørsmål om forståelsen og rekkevidden av regelverket. Dette resulterer noen ganger i klager på, og mellom, tilbyderne. Klagene både på Telenor og andre tilbydere behandles fortløpende i Post- og teletilsynet.
Telenors virksomhet innenfor denne sektoren er som hovedregel i tråd med regelverket. Fra tid til annen opererer Telenor imidlertid på måter som telemyndigheten (Post- og teletilsynet som tilsynsmyndighet og/eller Samferdselsdepartementet som klagemyndighet) finner er i strid med reguleringen. I slike tilfeller blir Telenor pålagt å endre sin atferd i markedet for å sikre at Stortingets intensjoner og vedtak overholdes. For å bidra til konkurranse i markedet arbeider telemyndigheten også forebyggende, med inngrep i forkant av ev. klager.
Post- og teletilsynet er nå i ferd med å fatte en rekke enkeltvedtak som skal utpeke tilbyder med sterk markedsstilling og fastsette virkemiddelbruk som er tilpasset dagens situasjon, med sikte på å legge til rette for bærekraftig konkurranse under dagens forhold. For å bidra til å sikre intensjonene bak lovgivningen vil Post- og teletilsynet dessuten med jevne mellomrom gjennomføre nye markedsanalyser og fatte nye vedtak der virkemiddelbruken tilpasses markedsutviklingen.
Den særlige saken som det refereres til i begrunnelsen for spørsmålet, antas å gjelde tilleggsbetaling for ADSL, når kunden sier opp sitt abonnement på fasttelefon. Stadig flere sluttbrukere velger denne løsningen. Når de sier opp sitt telefonabonnement, har Telenor valgt å fakturere bredbåndsleverandøren for en tilleggsbetaling (ca. 60 kr pr. måned, ekskl. mva) for leie av aksesslinjen (full tilgang). Telenors forklaring på praksisen med tilleggsbetaling er i korte trekk at ADSL-tjenesten, i tilfeller hvor det ikke (lenger) leveres telefoni/ISDN, må bære den fulle kostnaden for aksesslinjen.
Mange bredbåndsleverandører i Norge benytter seg av Telenors kobberbaserte aksessnett (dvs. linjen fra endesentralen og inn i huset) for å tilby egne bredbåndstjenester (typisk ADSL). Regelverket sikrer at Telenor må gi slik tilgang (omtales ofte som full eller delt tilgang). Delt tilgang innebærer at en og samme aksesslinje benyttes til å tilby både telefoni/ISDN og ADSL-tjeneste.
Post- og teletilsynet fattet i 2002 vedtak om at kostnadene i Telenors aksessnett skal deles likt mellom de to tjenestene telefoni og bredbåndsaksess når disse deler aksesslinjen frem til sluttbruker. Vedtaket innebar at prisen for delt tilgang ble vesentlig lavere enn prisen for full tilgang. Formålet med vedtaket var for det første å unngå at Telenor får dobbel kostnadsdekning i slike tilfeller. For det andre innebar vedtaket at tilbydere som kjøper delt tilgang fra Telenor fikk en prisreduksjon som de kan velge å la bredbåndskundene nyte godt av.
Motsatt har Telenor, når en sluttbruker velger å si opp sitt telefonabonnement, valgt å kreve bredbåndsleverandøren for en høyere pris for å sikre at ADSL-tjenesten bærer kostnadene for aksesslinja som ikke lenger brukes til telefoni (full tilgang). Post- og teletilsynets har vurdert dette. Tilsynets foreløpige vurdering er at denne praksisen ikke er i strid med regelverket. Telenor har understreket at prisingen gjelder uavhengig av om det er Telenor eller andre tilbydere (dvs. eksterne videreselgere som benytter selskapets telenett) som leverer telefonabonnementet. Videre har Telenor forsikret at den ekstra prisen belastes egen/intern virksomhet som tilbyr ADSL til sluttbrukere, på lik linje med eksterne bredbåndsleverandører, slik at det ikke finner sted noen diskriminering som kan skade konkurransen i markedet. Det er viktig å understreke at den enkelte bredbåndstilbyder har frihet til å prise sine tjenester som de selv vil. Tilbydere som også har mange telefonikunder kan for eksempel velge å sette en gjennomsnittspris som tar høyde for at noen av sluttbrukerne velger bort telefontjenesten. Det er således ikke gitt at sluttbruker blir påført en ekstra kostnad for bredbåndstjenesten hvis vedkommende sier opp telefonabonnementet, selv om Telenors prising på grossistnivå er avhengig av om sluttbrukeren på den aktuelle aksessen har telefoni/ISDN.
Mange kunder opplever det som urimelig å bli fakturert en høyere pris for bredbåndstjenesten som følge av at man ønsker å spare penger på å si opp abonnementet på telefoni/ISDN. Det er ikke uten videre enkelt å se at det skulle være noen sammenheng mellom disse to tjenestene. Tilleggsbetalingen bør derfor klart fremgå av bredbåndstilbydernes pris slik at den enkelte bruker er tilstrekkelig informert før et eventuelt valg om å si opp telefonabonnementet foretas. For å bidra til informasjonsflyten og sikre at sluttbrukerne skal få tilgang til informasjon om forholdet, har Post- og teletilsynet omtalt denne problemstillingen på sine hjemmesider.
Post- og teletilsynet planlegger for øvrig en bredere gjennomgang av prisingen av Telenors ulike produkter som benytter aksessnettet og det tilhørende kostnadsgrunnlaget for disse tjenestene. Telemyndigheten vil også i fremtiden bidra til å sikre oppfyllelse av Stortingets vedtak, herunder tilrettelegge for bærekraftig konkurranse. Jeg vil imidlertid understreke at markedets dynamiske karakter fører til at dette er en jobb som krever konstant oppfølging.