Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:594 (2004-2005)
Innlevert: 07.03.2005
Sendt: 07.03.2005
Besvart: 17.03.2005 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ifølge friskolelovens bestemmelser skal vertskommuner og vertsfylker gi uttalelse til alle søknader om etablering av nye frittstående skoler. Søknadsprosedyre er lagt opp slik at høringsrunde til kommuner og fylker med etterfølgende behandling i Utdanningsdirektoratet skal gi avgjørelse som gjør det mulig for søker å starte skoledrift fra kommende skoleår.
Har verstkommuner og vertsfylker noen form for ankerett i forhold til direktoratets avgjørelse slik at oppstart av nye skoler kan bli forsinket?

Begrunnelse

Jeg viser til spørsmål nr. 7 i spørretimen 9. februar 2005 der statsråden i svar på spørsmål fra representanten Øystein Djupedal om etablering av tre private videregående skoler i Trondheim bl.a. sier følgende: "Direktoratet vil behandle søknadene på det grunnlag som friskoleloven forutsetter. For øvrig nevner jeg at det vedtak direktoratet kommer frem til, kan påklages til departementet både av søker og fylkeskommunen."
Klageadgang for uttalepart i forhold til lovens bestemmelser i § 2-1 og § 2-2 om "vesentlige negative konsekvenser" for hhv. vertskommune eller vertsfylke vil kunne forsinke oppstarten for de friskoler som får godkjent sin søknad for oppstart for skoleåret 2005/2006 og som trenger god forberedelsestid før skolestart for å få på plass alle praktiske forhold ved oppstart samt utlysning av plasser/opptak av elever.
Jeg viser til Innst. O. nr. 1 (2004-2005) der flertallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre blant annet sier: "Flertallet understreker at fylkeskommunal uttalelse ikke innebærer en fylkeskommunal vetorett ved behandling av søknader om etablering av frittstående videregående skoler." Videre heter det også i samme innstilling: "Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, har merket seg at departementet vil innføre frist for å søke godkjenning etter friskoleloven basert på forskrift. Flertallet er opptatt av at behandlingstid for søknader ikke blir for lang. Flertallet slutter seg likevel til forslaget under den forutsetning at samlet behandlingstid for søknader i første omgang ikke overstiger 12 måneder, og slik at søkere som får godkjent sin søknad, også får rimelig tid til å gjøre dette kjent for foreldre og elever før oppstart av nytt skoleår. Flertallet forutsetter at departementet arbeider for å sikre en målsetning om at behandlingstiden på nye søknader skal være kortere enn 12 måneder." Jeg understreker at for søkere som planlegger oppstart fra skolestart høsten 2005 (altså start skoleåret 2005/2006) er det vesentlig av en endelig avgjørelse foreligger fra Utdanningsdepartementet på et tidspunkt som gjør de nødvendige praktiske forberedelser mulig. Uten en rimelig tid til dette vil anke fra uttalepart faktisk kunne medføre 12 måneder utsettelse. I lys av dette regner jeg med at statsråden følger opp at en eventuell klageadgang for vertskommuner og vertsfylker ikke medfører forsinket/utsatt oppstart for frittstående skoler som får godkjent sin søknad om oppstart med virkning fra skolestart høsten 2005.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Etter forvaltningslovens regler har kommunen/fylkeskommunen klagerett på vedtak i saker om godkjennelse av en frittstående skole. Kommunen/fylkeskommunen kan også be om utsatt iverksettelse av vedtaket, dvs. at skolen ikke får drive sin virksomhet etter friskoleloven før klagen er avgjort.

Fristen for å søke om godkjennelse av en frittstående skole er i år 1. april. Denne fristen er blant annet satt for å gjøre prosessen forutberegnlig for søkeren, ikke minst når det gjelder tidspunktet for oppstart av skolen dersom den blir godkjent. Med den fastsatte søknadsfristen kan søkeren påregne oppstart skoleåret etter. Den som søker innen 1. april i år kan altså starte opp skoleåret 2006/2007.

Avhengig av flere faktorer vil det være ulik saksbehandlingstid knyttet til de enkelte søknadene. Noen søknader kan avgjøres relativt raskt, mens andre vil kreve lengre tid. Mange av søknadene Utdanningsdirektoratet mottar er mangelfulle. Dette forlenger saksbehandlingstiden.

Både for Utdanningsdirektoratet som førsteinstans og for departementet som klageinstans gjelder kravene om saksbehandling i forvaltningsloven. Det innebærer blant annet at saken må være så godt opplyst som mulig før det gjøres vedtak. Kommunens/fylkeskommunens uttalelse vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget, både når det gjelder vedtak som gjøres av Utdanningsdirektoratet og ved en eventuell klage til departementet.

Jeg er opptatt av at søknader om godkjenning av friskoler behandles i overensstemmelse med forvaltningslovens regler og på en slik måte at også hensynet til søker blir ivaretatt.