Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:596 (2004-2005)
Innlevert: 07.03.2005
Sendt: 07.03.2005
Besvart: 14.03.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Mange ureturnerbare asylsøkere som er kastet ut av mottak, fratatt arbeidstillatelse og som står uten inntekt og bolig, synes å få mangelfull hjelp fra sosialkontorene. Således blir verken intensjonene i sosialtjenesteloven eller løftene fra statsminister og sosialminister fulgt opp. Bakgrunnen synes å være ulik tolkning av sosialtjenesteloven §§ 5.1, 5.2 og 4.5.
På hvilken måte vil sosialministeren bidra til at lovens intensjoner blir fulgt opp i praksis.

Begrunnelse

Innstrammingen i asyl- og flyktningpolitikken fra 1. januar 2004 har ført til at mange asylsøkere med endelig avslag kastes ut av mottak, fratas arbeidstillatelse og all økonomisk støtte. Mange av de som utsettes for denne politikken er av ulike årsaker ikke returnerbare, men blir likevel utsatt for den samme politikk som returnerbare asylsøkere. Dette skaper fortvilte og desperate mennesker uten mat, uten bolig noe som også kan resultere i sterke psykiske lidelser, til svart arbeid og til situasjoner som skaper avhengighet som kan utnyttes av kriminelle. Verken enkeltindividet eller samfunnet er tjent med slike tilstander. I forbindelse med at flere livsskjebner ble beskrevet i mediene, uttalte statsministeren at "ingen skal gå sultne og være uten tak over hodet i Norge". Slike synspunkter er også kommet fra sosialministeren og sosialbyråden i Oslo. Også Sosialdepartementet har avklart at alle har rett til nødhjelp fra sosialkontorene. I så måte må sosialtjenestelovens §§ 5.1, 5.2 og 4.5 komme til anvendelse. I brev av 19. desember 2003 fra Sosial- og helsedirektoratet understrekes det at "Samfunnet har imidlertid et generelt ansvar for å yte akutt, livsnødvendig hjelp i en nødssituasjon". Departementet presiserer at dette innebærer at ingen skal sulte eller fryse i hjel, og at sosialtjenesten må yte livsnødvendig hjelp i en akutt krisesituasjon, også til personer uten lovlig opphold. Dette er ikke regulert i loven eller forskriften, men følger av ulovfestede betraktninger om plikt til å hjelpe mennesker i nød. Undertegnede har i det siste hatt mange kontakter med ureturnerbare asylsøkere. Disse kontaktene forteller at mange ikke får en hjelp som forutsatt ovenfor. Det fortelles om like situasjoner som behandles forskjellig fra sosialkontor til sosialkontor. Det er også slik at mange av de ureturnerbare asylsøkerne opplever trakassering og en uverdig behandling av sosialkontorene. Kontakten med flere sosialkontorer forteller også at man der er usikker på hvordan reglene skal forstås og praktiseres. Det synes derfor å være et sterkt behov å få en presisering i form av forskrift eller rundskriv mht. hvordan de aktuelle lovparagrafene i sosialtjenesteloven skal forstås.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Personer som blir værende i Norge etter at utlendingsmyndighetene har fattet endelig vedtak om avslag på søknad om opphold, har ikke lenger lovlig opphold i Norge. Dette faktum må sosialtjenesten forholde seg til når den vurderer en søknad om stønad. Det er ikke sosialtjenestens oppgave å overprøve utlendingsmyndighetenes vedtak. Juridisk er saken ikke vanskelig. Forskrift til sosialtjenesteloven er helt klar: Personer uten lovlig opphold har ikke rett på økonomisk stønad, ut over "nødvendig omsorg". Dette gjelder vel og merke kun fram til de har plikt til å forlate landet. Når plikten til å forlate landet er oversittet, står de uten rett til økonomisk stønad i henhold til sosialtjenesteloven.

Likevel har vi alle en moralsk forpliktelse i forhold til personer som er i en nødssituasjon. Dette gjelder uansett årsakene til nødssituasjonen, og det følger ikke av sosialtjenesteloven eller annet regelverk. Dette har jeg presisert bl.a. i mitt brev til kommunene 4. oktober 2004 der jeg peker på kommunenes ansvar i forhold til dem som befinner seg ulovlig i landet. Gjennom kontakt med blant annet Oslo kommune har jeg forsikret meg om at de er seg bevisst dette ansvaret.

Regjeringen har imidlertid sett at det er behov for et mer ensartet tilbud. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor bedt Utlendingsdirektoratet utarbeide et forslag til organisering av et statlig utreisesenter, som skal være et åpent og frivillig tilbud til personer som mister tilbud i asylmottak etter endelig avslag. Et slikt senter vil sikre den enkeltes behov for grunnleggende livsopphold, og dermed løse de problemer dagens ordninger medfører. For en mer detaljert beskrivelse av utreisesenteret viser jeg til kommunal- og regionalministerens brev til Stortingets kommunalkomité 9. mars 2005.