Skriftlig spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:605 (2004-2005)
Innlevert: 10.03.2005
Sendt: 11.03.2005
Besvart: 17.03.2005 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Etterlatte etter rederne til fiskebåten "Utvik Senior" ønsker å få tilbakeført rettighetene som var på fartøyet. Dette støttes også av ordføreren i Berg kommune hvor fartøyet hørte hjemme. Både ut fra sakens realiteter og det faktum at det er yrkesfiskere blant de etterlatte synes en slik løsning som fornuftig.
Vil statsråden bidra til at en slik tilbakeføring av rettighetene kan gjennomføres?

Begrunnelse

Etterlatte etter rederne til "Utvik Senior" har tatt opp muligheten for å få tilbakeført rettighetene som var på fartøyet. Dette har fått uforbeholden støtte fra ordføreren i Berg kommune.
Slik jeg oppfatter saken dreier dette seg om en søknad om å få tilbakeført en småtrålkonsesjon til arvingene etter eierne av "Utvik Senior". Jeg har også fått opplyst at en av de etterlatte er yrkesfisker på egen båt og kan nyttiggjøre seg denne konsesjonen som hans far og de øvrige rederne etterlot seg etter forliset. Dette er noe alle de etterlatte er samstemt om.
Jeg har fått opplyst at departementet har motforestillinger mot en slik løsning på grunn av at reglene om frist for å kreve slik tilbakeføring er 6 måneder fra forliset.
Med bakgrunn i sakens spesielle karakter synes jeg ikke et slikt krav om tidsfrist kan være relevant.
Jeg vil derfor anmode statsråden om å etterkomme de etterlattes ønske om å få tilbakeført rettighetene til "Utvik Senior".

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: I henhold til bestemmelsene i deltakerloven av 1972, som gjaldt på det tidspunkt forliset fant sted, var en ervervstillatelse gitt en bestemt eier for et bestemt fartøy. Trålkonsesjonen var tilsvarende gitt for et bestemt fartøy i henhold til bestemmelser i medhold av den dagjeldende trålloven av 1951. Disse bestemmelsene er videreført i den någjeldende deltakerloven av 26. mars 1999 nr. 15, som erstattet begge de nevnte lovene.
Dette innebærer at trålkonsesjonen falt bort ved fartøyets forlis.
Praksis er, og var, at det er anledning til å søke tillatelser for et erstatningsfartøy. Det kreves imidlertid at slik søknad er fremmet innen en frist på 6 måneder fra forliset. Selv om denne fristen praktiseres med en viss forsiktighet, foreligger det ikke praksis for å tildele ny konsesjon etter så lang tid som det her dreier seg om. Tildeling av en ny trålkonsesjon nå ville innebære at det er de øvrige konsesjonsinnehaverne i trålgruppen som i praksis vil måtte avstå fangstmuligheter for å dekke opp kvoten for en ekstra konsesjon.
For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at departementet selvsagt er oppmerksom på sakens spesielle karakter. Det er likevel vanskelig å se at årsaken til havariet skal være utslagsgivende for at man først nå ønsker å få nytildelt en slik konsesjon, som man kunne fått retildelt den gangen fartøyet havarerte.
Advokaten for de etterlatte ble orientert om regelverket i brev 8. februar 2005. Han har etter dette kommet tilbake til saken i et nytt brev, hvor man ber om et møte med departementet.
Jeg står fast ved det svaret som er gitt fra departementet, men vil likevel vurdere om et slikt møte kan bringe noe nytt inn i saken.