Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:610 (2004-2005)
Innlevert: 14.03.2005
Sendt: 15.03.2005
Besvart: 17.03.2005 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Ifølge Aftenposten 8. mars "avskriver Tyskland vindkraft som miljøvennlig alternativ". I en ny rapport konkluderer tyske energimyndigheter med at pengene kan benyttes mer effektivt til å bekjempe drivhusgasser. Den 9. mars skriver samme avis at Statnett anslår nettinvesteringer på 7-9 mrd. kr hvis planlagte vindmølleparker i Nord-Norge skal realiseres.
Vil statsråden sikre at slike kostnader unngås når retningslinjer for lokalisering av vindmøller som ifølge Dagsavisen 10. mars nå skal utarbeides?

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Innledningsvis vil jeg understreke at det er svært store forskjeller på vindkraftutbygging i Tyskland og Norge. Dette gjelder for eksempel utforming av vindkraftanlegg, vindressurser, lokalisering i overføringsnettet, samspillet med resten av energimarkedet og kostnadseffektiviteten i støttesystemet.

Når det gjelder utbygging og investering i det sentrale overføringsnettet, har Statnett et spesielt ansvar. Statnett skal investere basert på samfunnsøkonomiske kriterier. En eventuell utbygging av overføringskapasitet fra Nord-Norge, på grunn av omfattende vindkraftutbygging, vurderes av Statnett på samme måte som ved alle andre større kraftutbygginger. Statnett foretar en samfunnsøkonomisk vurdering hvor man ser kostnaden for utbyggingen i forhold til de gevinster utbyggingen gir, som for eksempel reduksjoner i flaskehalskostnader og tapskostnader. Dette er føringer gitt gjennom Statnetts vedtekter.

Nettkapasitet er også et forhold som hensyntas i NVEs konsesjonsbehandling av alle energianlegg, også vindkraft. NVE har, som konsesjonsmyndighet for både vindkraftsaker og nye kraftledninger, over lengre tid hatt fokus på hvordan nett og produksjon skal ses i sammenheng for å sikre at det foretas totalt sett samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i både nett og produksjon med en god koordinering. Vindkraftutbygginger vil altså ikke bli gitt andre betingelser, når det gjelder nettinvestering, enn annen kraftproduksjon.

Retningslinjene som representanten Vaksdal refererer til, er en oppfølging av St.meld. nr. 11 Sametingets virksomhet i 2003. Her skriver Regjeringen at det er et mål at vindkraftutbyggingen skjer på en bærekraftig måte og i et helhetlig perspektiv hvor også hensynet til andre areal- og samfunnsinteresser ivaretas på en god måte. Utarbeidelse av retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg har tre hovedformål:

- å redegjøre for hvilke hensyn som skal tillegges vekt ved lokalisering og utbygging av vindkraftanlegg

- å angi hvordan behandlingen av vindkraftanlegg etter plan- og bygningsloven og energiloven kan samordnes på en effektiv måte

- å stimulere kommuner og fylkeskommuner til aktivt å vurdere egnete områder til vindkraftformål i overordnete arealplaner.

Etter min vurdering finnes det i dag virkemidler som bidrar til en samfunnsøkonomisk lønnsom nettutbygging gjennom energimyndighetenes konsesjonsbehandling og de kriterier Statnett opererer etter. Jeg ser det derfor ikke som hensiktsmessig at det blir gitt nye føringer for nettinvesteringer i forbindelse med utarbeidelsen av retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg.