Skriftlig spørsmål fra Julie Christiansen (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:614 (2004-2005)
Innlevert: 15.03.2005
Sendt: 16.03.2005
Besvart: 23.03.2005 av utenriksminister Jan Petersen

Julie Christiansen (H)

Spørsmål

Julie Christiansen (H): Human Rights Watch melder om stadige brudd på menneskerettighetene i Afghanistan, blant annet i form av vilkårlige arrestasjoner, kidnapping, utpressing, tortur og utenomrettslige henrettelser. Det internasjonale samfunns tilstedeværelse i landet er betydelig, både i form av militære styrker og sivilt hjelpepersonell.
Hvilke tiltak iverksettes for å bekjempe brudd på menneskerettighetene i Afghanistan?

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Det er sterkt beklagelig at det fortsatt skjer alvorlige brudd på menneskerettighetene i Afghanistan, slik det fremkommer i rapporter fra både FN og menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International.

Vi må allikevel erkjenne at det tross alt har skjedd en bedring i situasjonen siden talibanregimets fall høsten 2001. Jenter har igjen rett til skolegang og kvinner kan arbeide. Afghanistan fikk en ny grunnlov i januar 2004 som i utgangspunktet garanterer like rettigheter og plikter for kvinner og menn og som ivaretar rettighetene til minoritetene. Landet har gjennomført et historisk presidentvalg, hvor ikke minst kvinners aktive deltakelse var særlig oppmuntrende.

Fra norsk side har vi bidratt med midler til støtte til gjennomføringen av presidentvalget (ca. NOK 28 mill.) og vi vil bidra med midler (ca. NOK 14 mill.) til å støtte parlamentsvalgets gjennomføring. Norge har videre støttet landets NGO-er i deres bistand til grunnlovsarbeidet, vi har gitt juridisk bistand gjennom Flyktninghjelpen til hjemvendte flyktninger i spørsmålet om eiendomsrettigheter, og vi har støttet tiltak som etablering av "Forfatternes Hus" gjennom den norske PEN-foreningen. Samlet norsk utviklingsbistand til Afghanistan har siden 2002 beløpet seg til ca. NOK 300 mill. hvert år.

Hovedårsakene til dagens menneskerettighetsbrudd er først og fremst den vanskelige sikkerhetssituasjonen, de regionale ledere og krigsherrer som utfordrer sentralmyndighetenes autoritet, manglende lov og orden, og et fortsatt svakt utbygd rettssystem og politivesen.

Representanten Christiansen viser med rette til den brede internasjonale tilstedeværelsen i Afghanistan. En betydelig del av denne internasjonale innsatsen, både den militære og sivile, skal bistå afghanske myndigheter i arbeidet med selv å kunne garantere sine egne borgeres sikkerhet. Det gjennomføres et omfattende arbeid med å demobilisere krigsherrenes militssoldater og reintegrere dem i det sivile liv. Cirka 35 000 mann er nå avvæpnet, og innsamlingen av tunge våpen er på det nærmeste avsluttet.

Arbeidet med å bygge opp en nasjonal og multietnisk hær og politistyrke under sivil kontroll er like avgjørende. Dette er et omfattende arbeid som krever et langsiktig internasjonalt engasjement. I dag består den nye afghanske hæren av 20 000 mann, mens målet er en styrke på 70 000 mann. Hittil har godt over 30 000 polititjenestemenn fått opplæring. Fra norsk side har vi siden i fjor bidratt med inntil ti norske polititjenestemenn for å lære opp afghansk politi. Sentralt i undervisningsopplegget står menneskerettigheter i politiarbeidet.

En uavhengig afghansk menneskerettighetskommisjon ble opprettet i 2002 som en del av Bonn-avtalen. Kommisjonens rolle er nå blitt forankret i grunnloven. Kommisjonen har i dag lokalkontorer i alle de største byene. Den samarbeider nært med FN i Afghanistan og har en viktig funksjon både når det gjelder kartlegging av brudd på menneskerettighetene og i menneskerettighetsopplæring overfor befolkningen. Den øver påtrykk overfor afghanske myndigheter om å ivareta landets internasjonale forpliktelser. Kommisjonen mottar betydelig politisk og økonomisk støtte fra det internasjonale samfunnet - inklusive fra Norge.

Statssekretær Vidar Helgesen var nylig i Afghanistan og han hadde samtaler med kommisjonens leder om hvordan det internasjonale samfunn best kan støtte landet når det gjelder å håndtere fortidens menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser. Dette er en prosess som krever en gradvis tilnærming for å sikre balanse mellom rettferd og stabilitet, og prosessen må være afghansk ledet. Det fremkom imidlertid tydelig at internasjonal støtte - både moralsk, politisk og økonomisk - er viktig. Fra norsk side bidrar vi også her.

La meg avslutningsvis legge til at etableringen av en rettsstat, som møter internasjonale standarder, vil måtte ta tid i et land hvor det i over 20 år har vært krigstilstand. En hovedutfordring er å opprettholde et langsiktig og bredt internasjonalt engasjement i landet. Vi må være tydelige i dialogen med afghanske myndigheter om at menneskerettighetsovergrep er uakseptabelt. Samtidig må vi fortsette vår engasjerte støtte til menneskerettighetskommisjonen og til myndighetenes arbeid for å etablere en rettsstat.