Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:616 (2004-2005)
Innlevert: 16.03.2005
Sendt: 16.03.2005
Besvart: 30.03.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Vil statsråden vurdere om regelendring er nødvendig for å sikre at unge uføre får beholde forhøyet hjelpestønad det året de er 18 år, eller fram til de går over i videreutdanning eller arbeid med attføringsstønad?

Begrunnelse

Unge uføre, som trenger betydelig hjelp i hverdagen, får ofte innvilget forhøyet hjelpestønad. Når de bor hjemme, dekker denne stønaden alene eller sammen med omsorgslønn, noe av mors og pårørendes særskilte hjelp og innsats.
I et par tilfeller har vi fått opplyst at når ungdommen fyller 18 år, så faller den forhøyede hjelpestønaden bort. Dette skjer selv om hjelpebehovet er likt både før og etter 18-årsdagen. Kommunene er ikke alltid villige til å øke omsorgslønn fordi en trygdeytelse faller bort. Det er dessuten merkelig at en instans anser at hjelpebehov er mindre, mens kommunen skal legge til grunn at hjelpebehovet er like stort. Familien og den unge uføre får samlet en vanskeligere økonomisk situasjon. Dette rettes så opp igjen, ved fylte 19 år, når de unge får innvilget attføringsstønad. Hjelpebehovet er like stort eller mer krevende i en ny attføringssituasjon enn i en kjent skolesituasjon. Familien klarer seg dog økonomisk, når underhold av ungdommen blir dekket av attføringsstønaden. Det er altså bare ett mellomliggende år, som synes å være et "hull" i reglene eller fremkomme ved praktisering av disse. Det er viktig at avslutning av videregående skole og overgang til yrkesrettet utdanning eller arbeid blir vellykket. Unge uføre uten fullført utdanning, stiller enda svakere i arbeidsmarkedet. Deres forberedelse til eller start på yrkeslivet bør ikke hindres av at vante hjelpere, må finne annet arbeid for å sikre familieøkonomien. I en så viktig livsfase for ungdommen, må ikke den økonomiske tryggheten og helt nødvendig praktisk hjelp falle bort ett år.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Begrunnelsen for aldersgrensen på 18 år er at personer som har mottatt forhøyet hjelpestønad etter høyeste sats i de fleste tilfeller vil fylle vilkårene for uførepensjon, eventuelt tidsbegrenset uførestønad, når de fyller 18 år. Både uførepensjon (minstepensjon) og tidsbegrenset uførestønad vil være høyere enn forhøyet hjelpestønad. I tillegg kan personer som trenger tilsyn og pleie få vanlig hjelpestønad (laveste sats). Personer som mottar uføreytelser kan gå over på attføringspenger i tilknytning til yrkesrettet attføringstiltak fra fylte 19 år.

Personer som er på et behandlingstiltak med utsikt til bedring av arbeids-/inntektsevnen vil dessuten kunne få rehabiliteringspenger fra fylte 18 år til de starter et yrkesrettet attføringsløp og har rett til attføringspenger.

Formålet med attføringspenger er å gi støtte til livsopphold til medlemmer som har nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som gjennomgår yrkesrettet attføring. Til medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak kan det ytes attføringsstønad til hel eller delvis dekning av ekstrautgifter medlemmet har i forbindelse med tiltak. Normalt utløses retten til attføringspenger ved fylte 19 år og retten til attføringsstønad ved fylte 16 år.

Oppfølgingen av den enkelte i Aetat er i prinsippet uavhengig av hvilken livsoppholdsytelse de mottar. Det vil si at unge uføre som mottar tidsbegrenset uførestønad fra 18 år og som kvalifiserer for attføringspenger fra fylte 19 år vil kunne få samme oppfølging i arbeidsmarkedsetaten (og samme inntektssikring). Problemet er knyttet til det uheldige signalet tilståelsen av uførepensjon gir for den enkelte og hjelpeapparatet. Regjeringen ønsker at flest mulig i yrkesaktiv alder skal være i arbeid eller aktivitet og ikke på passive stønader. Jeg vil derfor vurdere behov for endring i lovverket som vil kunne innebærer at den gruppen det her er snakk om kan tilstås attføringspenger fra fylte 18 år, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.