Skriftlig spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:620 (2004-2005)
Innlevert: 16.03.2005
Sendt: 16.03.2005
Besvart: 31.03.2005 av landbruks- og matminister Lars Sponheim

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Bioenergi er et viktig satsingsområde, både som ren kraft og som strategi for næringsutvikling med basis i distriktene. Kommuner og fylkeskommuner kan etterspørre bioenergi til offentlige bygg og dermed bidra til etablering av lokale arbeidsplasser og verdiskaping. Kjøp av energi er imidlertid underlagt "Lov om offentlige anskaffelser", og gir ingen mulighet til valg ut fra ønsker om lokal verdiskaping.
Hvilke muligheter har lokale myndigheter til å være en lokal næringsutviklingsaktør innenfor disse rammene?

Begrunnelse

Bioenergi er et viktig satsingsområde for Mat- og landbruksdepartementet, ikke bare fordi det er ren kraft, men også som en strategi for næringsutvikling med basis i distriktene.
Kommuner og fylkeskommuner har også som målsetting å bidra til lokal næringsutvikling. Bioenergi er et viktig satsingsområde. Gjennom å si at oppvarming av offentlige bygg skal skje med bioenergi kan de bidra til etablering av et lokalt miljø for bioenergi og dermed arbeidsplasser og verdiskaping i sitt område. Spesielt er det fremhevet at landbruksnæringen bør ta tak i dette og etablere varmeselskaper som kan levere ferdig varme basert på eget råstoff.
Det offentlige har imidlertid begrenset mulighet til å være en slik aktør da kjøp av energi er underlagt "Lov om offentlige anskaffelser". Kjøp av energien vil måtte konkurranseutsettes og en har ingen mulighet til å velge leverandør ut fra hensyn til lokal verdiskaping.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Som representanten Kjetil Bjørklund peker på er Landbruks- og matdepartementets satsing på bioenergi begrunnet ut fra et mål om en økning i bruken av nye fornybare energikilder og behovet for næringsutvikling med basis i landbrukets ressurser. Jeg legger i tillegg vekt på at økt produksjon av bioenergi vil bidra til å dekke opp landets energibehov og gi økt forsyningssikkerhet for energi. Jeg er også enig med Bjørklund i at økt satsing på bioenergi vil kunne bidra til lokal næringsutvikling. Offentlige bygg ligger i det markedssegmentet hvor også jeg ser et stort potensial for bruk av bioenergi som energikilde.

Hovedformålet med lov om offentlige innkjøp, er å sikre effektiv bruk av det offentliges midler gjennom blant annet likebehandling av alle aktuelle leverandører. Det finnes ikke noe unntak i loven som kan gi mulighet for forfordeling av lokale leverandører. I lovens § 6 heter det imidlertid at offentlig oppdragsgiver "skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen".

Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet en egen veileder om dette; "Miljø og regelverket for offentlige anskaffelser". Lokale aktører innenfor bioenergi faller ofte i gruppen mellomstore og små bedrifter. De kan ofte ha problemer med å konkurrere med store aktører dersom pris er viktigste konkurransefaktor. Innenfor rammene av loven kan imidlertid kommunene og fylkeskommunene i sine spesifikasjoner i oppdraget sørge for at også mellomstore og små lokale aktører/bedrifter kan delta i konkurransen dersom de innretter utlysningen slik at disse har mulighet for å etterkomme spesifikasjonene. Oppdragsgiver kan for eksempel be om å få oppfylt spesifikke krav til kvalitet og miljø; det være seg miljøvennlige produkter eller spesielle miljøkrav med hensyn til produksjonen. Videre kan store oppdrag deles opp, slik at lokale varmeleverandører kan komme i posisjon eventuelt som delleverandører. Uansett må kravene som stilles, være tydelige og åpne og gi grunnlag for konkurranse.

Når det gjelder produksjon og leveranse av bioenergi vil nettopp lokale aktører kunne oppfylle krav til kvalitet og miljø. Bioenergi er et miljøvennlig produkt i seg selv og vil normalt også ha andre konkurransefortrinn. For eksempel vil nærhet til råvare være et konkurransefortrinn. Biobrensel er et råstoff som er relativt ømfintlig for transportkostnader. Lokale leverandører vil derfor ha et fortrinn som følge av lave transportkostnader. Mulighet til hyppige leveranser og god service i driftsperioden vil også kunne være konkurransefortrinn.

Vi har et helt ferskt eksempel på at lokale leverandører av bioenergi er i stand til å konkurrere med de større aktørene i bransjen. Nordre Land kommune og Oppland fylkeskommune er for tiden inne i forhandlinger med Dokka Biovarme (et selskap bestående av en gruppe lokale skogeiere og Skogeierlaget i Nordre Land) om leveranse av varme til flere kommunale bygninger. Så langt ligger den lokale leverandøren godt an i konkurransen der blant annet et stort selskap som Statoil har vært inne i tilbudsrunden.

På denne bakgrunn deler jeg ikke representanten Bjørklund sin bekymring for at lov om offentlige anskaffelser vil gi det offentlige begrensede muligheter for å velge bioenergi som er lokalt produsert, eller med lokale aktører involvert. Jeg mener at det er viktig for kommunene og fylkeskommunene å være gode på innkjøp for på den måten å sikre effektiv bruk av offentlige midler og sikre de miljøhensyn loven pålegger.

Jeg vil avslutningsvis presisere at det innenfor området bioenergi er bra med konkurranse for å få markedet til å fungere slik at vi utvikler en sunn næring. Når det etableres biobaserte varmeselskap, er det viktig at disse er levedyktige over tid. Jeg ønsker ikke at bioenergi skal bli en døgnflue, men ei levedyktig næring til beste for forbrukerne som kan få lavere kostnader til oppvarming, for landbruket som får mulighet for økte inntekter og for samfunnet gjennom miljøgevinster og økt energifleksibilitet.