Skriftlig spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:624 (2004-2005)
Innlevert: 16.03.2005
Sendt: 17.03.2005
Besvart: 05.04.2005 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Problemet med utkast av fisk resulterte i at det ble nedsatt en kommisjon for å se på saken i sin fulle bredde. Utkastkommisjonen leverte sin rapport for ca. ett år siden til statsråden. Rapporten konkluderer bl.a. med at det i norske fiskerier årlig kastes ut inntil 200 000 tonn fisk til en potensiell verdi av 700-800 mill. kr.
Hva har statsråden foretatt seg hittil i forhold til denne meget alvorlige rapporten, og hva vil videre skje med de forslag til tiltak som kommisjonen har kommet med?

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: En ansvarlig ressursforvaltning og like konkurransevilkår for fiskerinæringen er grunnlaget for stabil vekst og forutsigbarhet og dermed også gode og trygge arbeidsplasser. Jeg ønsker å sikre dette grunnlaget for dagens og fremtidens næringsutøvere gjennom en effektiv ressurskontroll.

Norge er en fiskeristormakt. Vi rår over store ressurser og norske fiskere fangster i enorme havområder. Å føre kontroll med denne aktiviteten - registrere fangst, avdekke og avskrekke ulovligheter - er en sammensatt og krevende oppgave. Skal vi fortsatt lykkes med en ansvarlig ressursforvaltning må tilgjengelige ressurser på det offentliges side og næringens egeninnsats og egeninteresse i å arbeide for de samme målsettingene rettes inn mot de områder som totalt sett gir den største uttelling. Jeg opprettet i 2004 en kommisjon med oppdrag å gi anbefalinger til tiltak for å komme ulovlig utkast av fisk til livs. Kommisjonen har fremlagt en rekke forslag som vi nå arbeider videre med og ser i sammenheng med ressurskontrollbehovet for øvrig. Viktige skritt er imidlertid tatt.

Kommisjonen påpeker at det foreligger effektiviseringsgevinster ved å omorganisere ressurskontrollarbeidet i Fiskeridirektoratets ytre etat. Her tok jeg grep umiddelbart ved å prosjektorganisere et overordnet regionalt ressurskontrollarbeid i Fiskeridirektoratet. Dette innebærer at to regioner, Region Troms og Region Møre og Romsdal, nå får ansvaret for avgrensede deler av kontrollarbeidet i hver sin del av landet. Den sjøgående ressurskontroll er et av områdene med behov for bedre samordning og regionovergripende styring. Dette vil legge til rette for en fleksibel og god utnyttelse av de samlede kontrollressurser og kompetanse i regionkontorene. Det vil gi større slagkraft der det gjelder i og med at den sjøgående kontrollen i aktuelle tilfeller kan virke sammen med kontrolltiltak på land. Kontrollen på land og sjø må samordnes der det er behov for det. Dagens regionstruktur berøres ikke med dette og ansatte skal ikke flyttes, men være tilgjengelige i den overordnede prioriteringen.

Videre arbeider Fiskeridirektoratet med å etablere et risikovurderingsverktøy for målrettet innsats av etatens ressurser. Dette er på plass på overordnet strategisk nivå, og vil i løpet 2005 være operativt også på det utøvende taktiske nivå. Som en videreføring av dette arbeidet vil det i løpet av 2005 bli igangsatt et prosjekt for å avdekke ulovlig utkast gjennom systematisk informasjonsutveksling og metodisk analyse mellom Overvåkingstjenesten for fiskefelt, Fiskeridirektoratets landingskontroll og Kystvakten. Samlet sett vil organiseringen av ytre etat som skissert ovenfor, økt kunnskap om utkast og målrettet innsats fra kontrollinstansenes side gi betydelig økte muligheter for å bekjempe dette problemet.

Jeg har gjennomgått og forenklet det tekniske regelverk for utøvelse av fisket. 21 forskrifter er nå samlet i én forskrift. Endringen trer i kraft 1. mai 2005 og vil bidra til en enklere og mer oversiktlig hverdag i forhold til de krav som stilles fra myndighetenes side.

På initiativ fra næringen har jeg, under ledelse av Fiskeridirektoratet, opprettet en arbeidsgruppe som skal se nærmere på grensene for lovlig utkast. Gruppen starter sitt arbeid i disse dager.

Kommisjonen foreslo en rekke tiltak av mer teknisk karakter, så som automatisk innsamling av fangstinformasjon på havet knyttet til fangstutstyr, vinsjer mv., tilsvarende tiltak på landsiden og øvrige tekniske foranstaltninger. Dette er forslag til tiltak som ikke uten videre kan eller bør pålegges næringen uten at vi har fått en nærmere vurdering av kostnader og nytte for næringen selv og det offentlige. Forslagene vil være med i det videre arbeidet med en styrket ressurskontroll.

Den internasjonale dimensjonen i ressursforvaltningsarbeidet, som kommisjonen også er inne på, er tilsvarende viktig for meg som fiskeri- og kystminister. Norge deler brorparten av de bestander vi fisker på med andre stater. Et godt samarbeid om felles forvaltning er derfor grunnleggende for at vi skal lykkes i Norge. Utkastproblematikken er en gjenganger i forholdet til EU. Fra norsk side har vi særlig vært opptatt av å fremføre vår motstand mot det utkastpåbudet som gjelder i EU-farvann. I møte med EUs nytiltrådte fiskerikommissær Borg, møtte jeg forståelse for det norske syn og en vilje til å arbeide videre med dette. Under de siste forhandlinger i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen gikk partene grundig inn på problemstillingen uregistrerte fangster i Barentshavet. Konkret ble man enige om en rekke tiltak, med spesiell fokus på omlasting til havs. Fiskefartøy pålegges nå å rapportere innen 24 timer før omlasting skal finne sted mht. tid, sted og art som skal omlastes. Mottaksfartøy skal senest en time etter omlastingen sende rapport om omlastingen og innen 24 timer før fangsten skal landes om hvor fangsten skal landes. Fartøy som mottar fangst ved omlasting til havs pålegges satellittsporingsplikt på lik linje med fiskefartøy. Fartøy som seiler under bekvemmelighetsflagg skal ikke ha adgang til å foreta omlasting fra partenes fiskefartøy. Norge og Russland skal tilstrebe full utveksling av informasjon om kvoter, satellittsporing og omlasting. Norge og Russland er enige om å innskjerpe praksis knyttet til lisensiering av fartøy for fiske i de respektive soner i de tilfeller der fartøy har unndratt eller tilbakeholdt informasjon for kontrollerende myndigheter. Dialogen med tredjeland skal styrkes for å få mer fullstendig innformasjon om landinger fra norske og russiske fartøy. Det er nødvendig at Norge og Russland arbeider videre med å motarbeide uregistrerte fangster og at vi evner å befeste et kontrollregime som skaper tillit til at vi i fellesskap forvalter ressursene på en ansvarlig måte.

På det flernasjonale området er Norge en politisk pådriver og aktiv bidragsyter for å løfte opp og konkretisere ressurskontroll som tiltaksområde.

Under FAOs fiskeriministermøte i mars i år var det bred enighet om å intensivere arbeidet med å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (IUU-fiske) med særlig vekt på tiltak som fangstsertifisering, handelsrestriksjoner, eliminering av økonomiske insentiver til å drive IUU-fiske, utvikling av et globalt register for fiskefartøy, styrking av kyst- og havnestatskontroll, og krav om at alle fartøy som fisker på det åpne hav skal kunne spores innen desember 2008.

FAO-målsettingene viderefører Norge på nasjonalt nivå og i samarbeid med øvrige stater i de regionale fiskeriorganisasjonene i Nord-Atlanteren.

Utkastkommisjonen foreslo også en betydelig styrking av antallet inspektører i Fiskeridirektoratet. For meg er det viktig å se effekten av de tiltak som nå er satt ut i livet, samt de tiltak som utredes nærmere, før jeg vil gå inn for å øke de offentlige kostnadene gjennom en bemanningsøkning.

Jeg vil i denne sammenheng også få understreke at jeg legger betydelig vekt på at de primæransvarlige, næringen selv gjennom sine organisasjoner, yter sitt til at problemet bekjempes. Jeg har derfor gjennomført en rekke møter med næringen og forvaltningen for å øke forståelsen for viktigheten av felles anstrengelser. Næringen har på sin side satt etikk på dagsorden og er i ferd med å gjennomføre et større prosjekt på dette området. Det er i alles interesse at vi lykkes med en troverdig ressurskontroll og dermed en ansvarlig ressursforvaltning.