Skriftlig spørsmål fra Ranveig Frøiland (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:626 (2004-2005)
Innlevert: 17.03.2005
Sendt: 17.03.2005
Besvart: 30.03.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Ranveig Frøiland (A)

Spørsmål

Ranveig Frøiland (A): Innstrammingene i tilgang på hjelpemidler som ble gjort i 2004 får utilsiktede virkninger i livskvalitet for enkelte.
Kjenner statsråden til om dette er en generell utvikling for mange som trenger hjelpemidler, og i tilfelle vil det bli gjort endringer for disse?

Begrunnelse

En mann i Hordaland har diagnosen spinal muskelatrofi, Kungelberg-welander, Multippel sklerose. Sykdommene progredierer. Han er avhengig av rullestol. Han har spesialtilpasset bil fra folketrygden. Han er avhengig av å ha bilen stående i garasje, og nå klarer han ikke lenger å åpne denne. På denne bakgrunn ønsker han montert garasjeportåpner for å kunne være mest mulig selvstendig når han skal inn/ut av garasjen. Han er helt avhengig av bilen, som er hans eneste fremkomstmiddel. Han oppfyller folketrygdens vilkår om varig og vesentlig funksjonshemming samt at det er funnet nødvendig og hensiktsmessig med hjelpemidler for at han skal kunne leve sitt dagligliv på en adekvat måte. Han har dermed rett til å få innvilget tekniske hjelpemidler gjennom folketrygden.
Søknaden ble imidlertid avslått grunnet de endringer som ble gjort i statsbudsjettet for 2004, hvor garasjeportåpner var et av de tidligere hjelpemidlene som ikke lenger skal innvilges gjennom folketrygden.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Sortimentet av hjelpemidler tilgjengelig via hjelpemiddelsentralene blir regelmessig gjennomgått. De hjelpemidlene som over tid er blitt alminnelig tilgjengelige og vanlige for befolkningen som helhet tas normalt ut av sortimentet. Dette skjedde bl.a. med stønad til garasjeportåpnere i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Den generelle teknologiske utviklingen fører på den annen side til at det utvikles nye hjelpemidler som vil kunne lette hverdagen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det foretas en løpende vurdering om disse hjelpemidlene, som gjerne er kostbare og ikke vanlige i bruk, skal kunne godkjennes som hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer at sortimentsendringene hele tiden tar utgangspunkt i de behov brukerne har for støtte til produkter som ikke er vanlig tilgjengelige.