Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:637 (2004-2005)
Innlevert: 18.03.2005
Sendt: 18.03.2005
Besvart: 31.03.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): I en dom i Oslo tingsrett i februar fikk et ektepar med innvilget familiegjenforening de tidligere hadde fått avslag på fra UDI og UNE. En av grunnene var at retten mente betydningen av ekteskapet var vektlagt for lite.
Hvordan vil denne dommen endre UNE og UDIs praksis i forholdt til familiegjenforeningssaker der andre forhold har ført til at familiegjenforening ikke er blitt innvilget, eksempelvis i en sak som den omtalt i Dagbladet 22. desember 2004?

Begrunnelse

I den saken ble en nordmann kjæreste med en russisk-israelsk kvinne med avslag på asyl. De giftet seg sommeren 2003 i London, men har fått avslag både fra UDI og UNE blant annet på grunn av hennes opphold uten tillatelse. Med prinsippene fra dommen i tingsretten til grunn bør slike saker vurderes på nytt.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Det er noe uklart hvilken dom det siktes til i spørsmålet, og jeg er ikke kjent med en dom som klart dekker forholdene beskrevet over. Det er imidlertid avsagt dom mot Utlendingsnemnda i Oslo tingrett 15. februar 2005 som berører forholdet til norsk ektefelle. I dommen ble Utlendingsnemndas vedtak kjent ugyldig, idet retten fant det uforholdsmessig å utvise utlendingen. Jeg legger derfor til grunn at det er denne dommen representanten viser til.

Dommen av 15. februar 2005 er påanket, og derfor ikke rettskraftig. Det er derfor ikke mulig å si noe på det nåværende tidspunkt om hvorvidt dette vil ha betydning for praksis i Utlendingsdirektoratet eller i Utlendingsnemnda. Som kjent kan jeg ikke instruere Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om lovtolking, skjønnsutøvelsen eller avgjørelsen av enkeltsaker, med unntak av de saker som berører rikets sikkerhet eller har utenrikspolitiske konsekvenser. Jeg ønsker derfor heller ikke å kommentere de enkeltsakene som det er referert til i spørsmålet.

Hovedspørsmålene i den omtalte dommen og i saken som er omtalt i Dagbladet 22. desember 2004 er om utvisning på grunnlag av ulovlig opphold i Norge vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen eller hans/hennes nærmeste familiemedlemmer. Sentralt i vurderingen av forholdsmessighet er utlendingens botid og familietilknytning til riket opp mot forholdets alvor. Generelt mener jeg at det bør reageres strengt på overtredelser av utlendingsloven. Allmennpreventive hensyn og behovet for ivaretakelse av innvandringspolitiske målsettinger tilsier at ulovlig opphold skal ha konsekvenser for utlendingen.