Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:642 (2004-2005) Innlevert: 18.03.2005 Sendt: 21.03.2005 Besvart: 30.03.2005 av finansminister Per-Kristian Foss
Gjermund Hagesæter (FrP): Søndag 13. mars sto det i Aftenposten at skattetrykket for folk flest ikke har blitt lavere. En OECD-rapport ligger til grunn for tallene. Statssekretær Øystein Børmer i Finansdepartementet uttalte at tallene var misvisende fordi blant annet avgiftslettelser ikke var tatt med. Kan finansministeren spesifisere hvilke avgifter den sittende regjering har redusert frem til 2005, som medfører at Norge vil komme bedre ut i målingen OECD har foretatt når man hensyntar disse?
Per-Kristian Foss: Rapporten fra OECD gir et skjevt bilde av de faktiske skatteendringene i de siste årene. Rapporten illustrerer (i hvert fall i de tallene som Aftenposten refererer til) kun endringer i personfradraget og øvre grense i minstefradraget og barnetrygd. Dette innebærer at rapporten overhodet ikke tar hensyn til øvrige lettelser som brede grupper har dratt nytte av, blant annet gjennom redusert boligskatt, økt gavefradrag, økt fradrag for fagforeningskontingent og økt sats i minstefradraget. Økt innslagspunkt i toppskatten har også sikret at vanlige lønnstakere slipper å betale denne skatten, noe som ikke fremkommer av beregningen. Sammenligningen gir dessuten et skjevt bilde av situasjonen for barnefamiliene ved at den bare inkluderer barnetrygden. De økte bevilgningene til barnehager mv. er følgelig utelatt. Et riktig bilde av endringer i økonomiske forhold for denne gruppen krever at slike overføringer inkluderes. OECD-rapporten gjelder bare endringer fram til og med 2004. De betydelige lettelsene på arbeidsinntekt som Regjeringen har fått vedtatt for 2005 er derfor heller ikke inkludert. Økningen i minstefradraget (på 3,6 mrd. kr), avviklingen av boligskatten og økte innslagspunkt i toppskatt og formuesskatt innebærer at brede grupper fikk lettelser for 2005. Inkludert momsendringene er gjennomsnittlig lettelse beregnet til 1 350 kr pr. person i 2005. Når det gjelder det konkrete spørsmålet om hvilke avgiftslettelser som ikke er hensyntatt i rapporten, vil jeg vise til at i perioden 2002 til 2004 har avgiftslettelsene vært på over 10 mrd. kr netto. Av dette står fjerning av investeringsavgiften for om lag 6 mrd. kr. Selv om denne lettelsen i første omgang tilfaller næringslivet, er det grunn til å tro at den relativt raskt bidrar til lavere priser, som kommer husholdningene til gode. Av avgiftslettelser som mer direkte gjelder husholdningene kan jeg nevne reduksjonen av elavgiften med 2 øre/kWh fra 1. januar 2002, fjerningen av flypassasjeravgiften fra 1. april 2002 og reduksjonen av alkoholavgiftene. I perioden 2002 til 2004 er det gitt netto avgiftslettelser på om lag 4,1 mrd. kr ekskl. fjerningen av investeringsavgiften. For husholdningene innebærer dette en gjennomsnittlig lettelse på om lag 550 kr pr. person.