Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:659 (2004-2005)
Innlevert: 05.04.2005
Sendt: 06.04.2005
Besvart: 15.04.2005 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): Norske skjelloppdrettere har årlig store kostnader med gifttesting. De må betale en fast pris uansett hva testen viser og uavhengig av om de får levere. I land man konkurrerer mot er denne kostnaden ofte dekket av myndighetene, eller blir regnet som fast prosent av omsetningen. Norske oppdrettere har derfor en vesentlig konkurranseulempe sammenlignet med andre oppdrettsnasjoner.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at skjellnæringen i Norge kommer ned på samme kostnadsnivå som de land man konkurrerer med?

Begrunnelse

Havbruksnæringen er regnet for å ha stort potensial for fremtidig verdiskaping langs kysten vår. Skjell er en av de arter Norge har en økende produksjon på, men som det fremdeles er knyttet store utfordringer til. I Norge er det Veterinærhøgskolen i Oslo og mattilsynet i Trondheim som utfører selve giftanalysene. Trondheim skal yte service til fylkene fra Møre og Romsdal og nordover, mens Veterinærhøgskolen yter tjenester til resten av landet. Prisen for å undersøke giftinnholdet i skjel er fast. For undersøking av alle giftkompleksene ligger prisen mellom 1 200 kr + moms (= l 500 kr) og l 450 kr + moms (= 1 825 kr) avhengig av hvor mye forarbeid dyrkeren selv gjør før prøven blir sendt. Det er nokså vanlig at de lokale Mattilsynene utfører dette forarbeidet (mot betaling). I tillegg kommer porto som fort kommer opp i 200-300 kr pr. sending. I tillegg til analyse av giftinnholdet i skjel, er dyrkerne pålagte å følge opp med algetellinger. Disse koster 600 kr og blir utført av frittstående konsulenter eller akkrediterte laboratorium.
I haustingssesongen (som kan vare største deler av året) tak man disse en gang i uken. Dyrkerne skal også ta bakteriologiske prøver flere ganger i året. I SAMS-prosjektet i Sogn og Fjordane ble de totale kostnadene ved pålagte prøver kalkulert til 4 500 pr. høstingsløyve. Dette gjelder da for 14 dager i sommersesongen og noe lengre om vinteren. I konkurrerende land som Canada og Irland vert giftkontrollen betalt av styresmaktene. I Danmark utgjør kostnadene ved gift en viss prosentdel av omsettingen. Dette gjør risikoen til skjelloppdretterne mindre. Dette gir de norske oppdrettere en vesentlig konkurranseulempe sammenlignet med andre oppdrettsnasjoner.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Innledningsvis ønsker jeg også å vise til skriftlig svar av 15. desember 2004 på spørsmål nr. 334 fra representanten Heidi Grande Røys.

Skjell er et særlig risikoprodukt med hensyn til eventuell forekomst av algegifter, og kontrollen som gjennomføres skal påse at skjell som omsettes oppfyller gjeldende krav slik at skjellene er trygge å spise.

Skjellnæringen sender årlig inn ca. 800 egenkontrollprøver til analyse for algegifter. Kostnadene forbundet med egenkontroller skal skjelldyrkerne i utgangspunktet dekke selv, på lik linje med tilsvarende egenkontrollprøver i andre bedrifter. Analysene for algegifter er kostbare og prisen for analysene varierer en del avhengig av hvilket laboratorium som utfører analysen og behovet for nødvendige tilleggsanalyser. Skjellnæringen betaler nå en fast egenandel på henholdsvis 1 000 og 1 500 kr, inkl. mva for analyser utført ved henholdsvis Næringsmiddelkontrollen i Trondheim eller Norges Veterinærhøgskole (NVH). I Trondheim utføres kun musetest, mens NVH utfører kjemiske analyser i tillegg til musetesten. Norske myndigheter dekker mellomlegget som utgjør mellom 55 pst. og 75 pst. av kostnadene ved analysene. For 2005 har Mattilsynet budsjettert med 2,020 mill. kr til denne tjenesten.

Som for tidligere år gjennomfører myndighetene i tillegg en egen overvåking av skjell som høstes og omsettes kommersielt med hensyn til forekomst av eventuelle mikroorganismer og fremmedstoffer. Ut fra næringens behov overvåkes også nye arter, som f.eks. kråkeboller, strandsnegl og kongesnegl. Mattilsynet har videre inngått avtale med NVH for forvaltningsstøtte knyttet til analyser av marine biotoksiner.

Samlet har Mattilsynet for 2005 budsjettert med 8 mill. kr knyttet til overvåking og analyser av skjell mens beløpet i 2004 var 6,3 mill. kr. Økningen i 2005 skyldes blant annet at Mattilsynet har tatt høyde for at antall innsendte prøver vil kunne øke på grunn av økt produksjon i næringen.

Ulike land har forskjellig praksis for hvordan analyseutgiftene fordeles. Det er også ulikheter i næringsstruktur og geografiske forhold. Irske myndigheter dekker skjellnæringens utgifter knyttet til prøvetaking og analyser. I Nederland deles regningen likt mellom næring og myndigheter, mens i New Zealand betaler næringen alle kostnadene ved prøvetaking og analyser, samt aktivitet knyttet til kontroll og overvåking.

I Danmark, hvor myndighetene tidligere har dekket næringens kostnader, ble det 1. mars i år innført en ny forskrift om muslinger m.m. med bestemmelser om at "Samtlige utgifter i forbindelse med udtagning, indsendelse og undersøgelse af prøver samt indberetning af analyseresultater i medfør af denne bekendtgørelse er Fødevarestyrelsen uvedkommende". Det vil si at den danske næringen nå bærer alle kostnadene knyttet til prøvetaking og analyser.

Blåskjellnæringen er en spennende næring i god vekst. Snittprisen på eksporterte blåskjell de 3 første månedene i 2005 er 8 kr, nesten tre ganger høyere snittpris enn samme periode i 2004. Så selv om eksporten er halvert målt i kvantum, er verdien på eksporten høyere enn i fjor. Den positive utviklingen skyldes i all hovedsak at Norge eksporterer blåskjell med høyere grad av videreforedling enn tidligere. God kontroll av algegifter er viktig for å sikre en videre kommersiell suksess for denne næringen, og jeg mener vi har funnet en god og balansert arbeids- og kostnadsdeling mellom myndigheter og næring.