Skriftlig spørsmål fra Finn Kristian Marthinsen (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:666 (2004-2005)
Innlevert: 06.04.2005
Sendt: 07.04.2005
Besvart: 14.04.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Finn Kristian Marthinsen (KrF)

Spørsmål

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Når personer på grunn av f.eks. bevegelseshemming trenger spesialtilpasset kjøretøy/yrkesmaskiner, blir det først foretatt grundig vurdering av om forutsetningene er til stede. Det er nødvendig og riktig. Det er også forståelig at slik saksbehandling tar noe tid.
Vil det ikke i fortsettelsen kunne være tilstrekkelig med bekreftelse fra f.eks. fastlegen om at det ikke har skjedd noen endring i vedkommendes situasjon, som dokumentasjon for ev. fornyelse av kjøretøy/yrkesmaskin?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet ligger i et bedriftsbesøk jeg hadde for kort tid siden. Bedriftslederen er både bonde og maskinentreprenør med en del personer i arbeid. Han beveger seg selv i rullestol, men er samtidig aktiv både i traktor og anleggsmaskin. For å kunne være yrkesaktiv på denne måten, har han fått tilpasset anordninger som gjør det mulig for ham å komme inn og ut av førerhus.
Ordningen og mulighetene for bevegelseshemmede ser han som gode. Men det synes å oppstå unødvendig byråkrati og tidsspille når det skal skje fornyelser hvor det offentlige skal yte bistand. Da settes den samme prosedyren i gang som ved første gangs søknad. De samme undersøkelser, saksbehandlinger og tidsbruk.
Så langt jeg er kjent med, praktiseres dette i de fleste tilfeller for bruk av hjelpemidler. Selv om det går et tidsintervall mellom hver gang det er mulig å få fornyet innkjøp med offentlig støtte, burde det kunne la seg ordne uten de gjentatte prosedyrer. En attest fra en fastlege vil kunne si om personens tilstand har endret seg fra forrige gang søknad ble innvilget. Der hvor legen er usikker på om endringen tilsier ny vurdering, bør dette kunne uttales. Men det synes naturlig å legge til rette for at normal saksgang etter første gangs vurdering og behandling, vil være tidsbesparende og irritasjonsdempende.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Stønadene det refereres til er regulert i lov om folketrygd og tilhørende forskrifter. Jeg oppfatter spørsmålsstillingen til å gjelde det prinsipielle rundt krav til dokumentasjon der søkeren tidligere er tilstått stønad til samme tiltak.

Det er i utgangspunktet ingen automatikk i videre tilståelse ved gjenanskaffelser. Det avgjørende er at saken i tilstrekkelig grad er opplyst til at man skal kunne foreta en god vurdering av hvilke tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder både medisinske og andre forhold. Selv om søkeren tidligere har fått innvilget slik stønad, vil det derfor som regel være nødvendig med nye opplysninger fra lege. I tilfeller der den medisinske tilstanden er åpenbart avklart, kan det lempes på kravet til dokumentasjon av medisinske opplysninger. Dette vil ikke minst gjelde tilfeller der det er kroniske lidelser/tilstander.

Det er samtidig viktig å presisere at det er flere vilkår enn de rent medisinske som skal vurderes, slik at det kan være behov for andre opplysninger enn de den behandlende lege kan gi.

Som det går fram av det ovenstående vil det i enkelte tilfeller kunne lempes på kravene til dokumentasjon. Dette må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Jeg vil be Rikstrygdeverket vurdere erfaringene med praksis på dette området og mulighetene for ytterligere forenklinger.