Skriftlig spørsmål fra Lena Jensen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:674 (2004-2005)
Innlevert: 11.04.2005
Sendt: 12.04.2005
Besvart: 18.04.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): Fornyelse eller søknad om arbeidstillatelse for kurdere fra Nord-Irak med opphold i Norge krever ifølge forskrift at personen som søker ikke har begått straffbare handlinger. UDI har ansvar for å definere vilkårene. Det må i slike sammenhenger være mulig å utvise skjønn, og skille mellom alvorlige straffbare handlinger og handlinger som straffes med forelegg.
Mener ikke statsråden at det burde utvises skjønn i slike saker, og vurderer statsråden å komme med retningslinjer ovenfor UDI?

Begrunnelse

I Dagbladet 11. april 2005 vises det til en sak i Tromsø, hvor en kurder fra Nord-Irak med midlertidig opphold, som ikke får fornyet sin arbeidstillatelse grunnet at han har fått et forelegg på 4 000 kr, etter en utforkjøring med bil etter mulig sovning ved rattet på vei hjem fra jobb. Han forårsaket kun materielle skader på bilen og ringte selv til politiet for å rapportere om ulykken. Forelegg ble ilagt etter veitrafikkloven, og dette er senere brukt som grunn for å ikke gi ham fornyet arbeidstillatelse. Når arbeidstillatelse krever at det ikke skal være begått straffbare handlinger bør vurdering av "straff" det innebærer å ikke få innvilget eller fornyet tillatelse stå i forhold til den faktiske hendelse, og det bør være mulig å utvise skjønn. I den aktuelle saken har faktisk mannen jobb, og et avslag på videre arbeidstillatelse fører til at han ikke selv kan forsørge seg lengre. Ved en vurdering av slike saker i UDI må det også kunne brukes skjønn, samt at en begrunnelse for avslaget bør gis, og sakene må kunne behandles rimelig raskt.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Jeg ønsker innledningsvis å oppklare en misforståelse som uttrykkes gjennom representanten Jensens spørsmål. Det eksisterer pr. i dag ikke noen forskrift som særskilt regulerer kurdiske irakeres mulighet til å få arbeidstillatelse i Norge. Den sak representanten Jensen viser til i sitt spørsmål er derfor vurdert ut fra de generelle regler om arbeidstillatelse som fremgår av dagens regelverk.

Kommunal- og regionaldepartementet har imidlertid etter nyttår arbeidet med å ferdigstille et forslag til forskrift som åpner for å gi arbeidstillatelse til denne gruppen. Forslaget ble sendt på alminnelig høring 13. april 2005. Etter høringen (frist for uttalelser er 26. mai 2005) vil departementet vurdere de synspunkter som kommer inn i høringen.

Regjeringen har besluttet at den aktuelle gruppen irakere skal få en ordinær tillatelse i Norge, til tross for et det dreier seg om personer som ikke har et behov for beskyttelse og som heller ikke fyller de ordinære vilkår for å få arbeidstillatelse her. Det er integreringen i Norge og den spesielle historikk disse sakene har som har vært avgjørende for det forslaget som nå er fremmet. Regjeringen har derfor allerede vist en sjenerøsitet overfor denne gruppen, som ikke har tilkommet andre. Når det gjelder vurderingen av lovbrudd er jeg imidlertid ikke villig til å oppstille andre og bedre vilkår for denne gruppen enn det som gjelder andre som søker arbeid i Norge. Ifølge forslaget til ny forskrift er det derfor tatt inn en henvisning til utlendingsloven § 8 første ledd nr. 3 som angir som generelt vilkår for å få tillatelse i Norge at det:

[...] ikke foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler".

Denne henvisningen innebærer at man blant annet kan nekte å gi tillatelse til personer som kan bortvises eller utvises fra Norge. Personer som har begått brudd på utlendingsloven eller som er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov har en strafferamme på mer enn tre måneder kan bortvises eller utvises fra riket. Dette er imidlertid en helhetsvurdering, der man også vurderer alvorligheten av det kriminelle forhold opp mot tilknytningen til riket. Denne forholdsmessighetsvurderingen foretas av UDI.

Som representanten Jensen antas å være kjent med kan jeg i dag ikke instruere UDI om verken lovtolkning, skjønnsutøvelse eller utfallet av enkeltsaker. Jeg kan derfor ikke instruere UDI noe nærmere om hvilken vekt ulike typer kriminalitet skal tillegges i en vurdering av søknad om arbeid i Norge. En nærmere regulering av dette spørsmålet må således skje i form av en forskrift. Å regulere i detalj gjennom en forskrift hvilke konsekvenser de ulike typer kriminalitet skal ha anser jeg som lite hensiktsmessig.