Skriftlig spørsmål fra Asmund Kristoffersen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:682 (2004-2005)
Innlevert: 13.04.2005
Sendt: 14.04.2005
Besvart: 26.04.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Asmund Kristoffersen (A)

Spørsmål

Asmund Kristoffersen (A): En pasient med anarthri, svelgeparese og dårlig motorikk i munnhule og ansikt samt svekket funksjon i begge hender, får ikke tilfredsstillende behandling i det norske helsevesen. Han får i dag behandlingen Lybra-energisk homøopatisk bioresonans. Denne behandlingen finnes ikke på Rikstrygdeverkets liste over medikamenter, § 9.
Kan statsråden bidra til at pasienten får dekket sine utgifter med henvisning til § 10a der det heter at Rikstrygdeverket, når særlige grunner taler for det, kan godkjenne støtte til et legemiddel som ikke er oppført i preparatlisten?

Begrunnelse

Ifølge ham selv og hans nettverk har behandlingen Lybra-energisk homøopatisk bioresonans har gitt gode resultater for pasienten. Han spiser, svelger, klarer delvis å løfte armene, han snakker litt, og kjører egen bil. Undertegnede har ikke kompetanse til å vurdere om dette er en behandlingsformen som egner seg for alle i en lignende situasjon, men ut fra det jeg har fått oppgitt fra Norges handikapforbund, region øst, har nevnte pasient hatt godt utbytte av behandlingen. Kostnadene har vært 38 000 kr.
Det kan være nyttig å få orientering om eksempler på legemidler som er godkjent til ytelse av stønad etter § 10a.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Lybra-energisk homøopatisk bioresonans tilbys av Kvanteklinikken i Oslo. Metoden omtales av denne klinikken som en helautomatisk computerbasert skanning, behandling og produksjon av remedier på et homøopatisk nivå.

For omsetning av legemidler stilles det krav om at legemidlet har markedsføringstillatelse, jf. legemiddelforskriften § 3-1. For å få markedsføringstillatelse for et legemiddel i Norge stilles det som krav at legemidlet har dokumentert effekt, sikkerhet og produksjonskvalitet. Unntatt fra kravet om markedsføringstillatelse er bl.a. homøopatiske eller antroposofiske legemidler som har markedsføringstillatelse i annet EØS-land, jf. § 3-2 i samme forskrift.

Som det framkommer i spørsmålet fra representanten Kristoffersen, gis det ikke forhåndsgodkjent refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for homøopatiske legemidler. Grunnen er, ifølge Statens legemiddelverk, at homøopatiske legemidler mangler nødvendig medisinsk dokumentasjon.

Ifølge retningslinjer til folketrygdloven § 5-14 gis det ikke dekning av utgifter til homøopatpreparater/antroposofiske preparater. Begrunnelsen er at folketrygdens stønadsordninger er basert på tradisjonell norsk medisin. Utgifter til alternativ medisin (naturmedisin, akupunktur, homøopati o.l.) dekkes ikke, jf. Rikstrygdeverkets retningslinjer til folketrygdloven kap. 5. Det kan derfor heller ikke gis individuell refusjon etter blåreseptforskriften § 10a eller dekning av utgifter etter folketrygdloven § 5-22 (den såkalte bidragsordningen). Grunnen er som nevnt at disse legemidlene ikke tilfredsstiller krav om at legemidlet skal være reseptpliktig og være markedsført i Norge.

En forutsetning for å ta informerte valg er forskningsbasert kunnskap. Det er nå to år siden Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. ble lagt fram for og behandlet av Stortinget. Et viktig oppfølgingstiltak etter stortingsbehandlingen er styrking av forskning på alternativ behandling. Dette skjer blant annet gjennom opprettingen av et eget forskningssenter for forskning innen alternativ behandling - Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ behandling (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø - og ved å støtte forskning i regi av Norges forskningsråd (i programmet Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin).