Skriftlig spørsmål fra Eli Sollied Øveraas (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:689 (2004-2005)
Innlevert: 15.04.2005
Sendt: 15.04.2005
Besvart: 22.04.2005 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Eli Sollied Øveraas (Sp)

Spørsmål

Eli Sollied Øveraas (Sp): Cirka 4 000 barn har i dag en forelder i fengsel. Hvis mor og far er gift, medfører dagens regelverk at det ikke gis mulighet til å søke økonomisk støtteordninger på lik linje med enslige forsørgere.
Eksisterer det i dag et regelverk som kan bedre den økonomiske situasjonen for familier der en av foreldrene soner fengselsstraff?

Begrunnelse

I dag er det ca. 4 000 barn som har en forelder i fengsel. Den av foreldrene som soner, vil ikke kunne bidra økonomisk til familien i den tid fengselsstraffen varer, ei heller ta del i omsorg/ansvar for felles barn. Den andre forelderen vil i praksis være aleneforsørger. Slik dagens regelverk er, vil den av ektefellene som har ansvaret for barn, ikke ha rett på økonomiske støtteordninger slik som enslige forsørgere har. For mange kan løsningen på denne vanskelige situasjonen være å søke skilsmisse for å bedre den økonomiske situasjonen. Dette vil imidlertid medføre at familien ikke får mulighet til såkalt "lukka" familiebesøk. Det kan synes som dagens regelverk diskriminerer de foreldre som velger ekteskap som samlivsform.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Retten til økonomiske støtteordninger har blant annet sammenheng med hvilken familietype barnet bor i. I noen tilfeller bor foreldrene ikke sammen forut for soningen. Hvis barna bor med enslig mor eller far, kan disse ha rett til stønader til enslige forsørgere uavhengig av soningen. Dette gjelder imidlertid ikke hvis den av foreldrene barnet bor sammen med har ektefelle eller samboer. Hvis foreldrene ikke bor sammen, vil det etter nærmere vilkår kunne foreligge rett til bidragsforskott fra det offentlige.
Stortingsrepresentant Øveraas er imidlertid spesielt opptatt av den gruppen av barna som har gifte foreldre som lever midlertidig atskilt som følge av soningen. De offentlige støtteordningene til barnefamilier har ikke egne regler for slike situasjoner. Arbeids- og sosialdepartementet opplyser at stønad til enslig forsørger etter folketrygdloven kap. 15 gis til ugift, skilt eller separert mor eller far som er alene om den faktiske og daglige omsorgen for barn. Formålet med ordningen er å stimulere til inntektsgivende arbeid, slik at stønadsmottaker etter en overgangsperiode kan forsørge seg selv og barna gjennom eget arbeid. Som gift vil man ikke fylle vilkårene for slik stønad, selv om den andre forelderen sitter i fengsel og ikke kan ta del i forsørgelsen eller samvær med barnet.
Utvidet barnetrygd gis der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Det følger av barnetrygdloven § 9 tredje ledd at det ikke foreligger rett til utvidet barnetrygd i tilfeller der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men der de midlertidig er atskilt som følge av arbeid, utdannelse mv. Dette gjelder også ved midlertidig atskillelse som følge av soning av fengselsstraff.
Dagens ordninger for enslige forsørgere etter folketrygdloven og barnetrygdloven forutsetter altså at stønadsmottaker er enslig og verken gift eller samboende. Gifte eller samboende foreldre som midlertidig bor alene fordi ektefellen er innlagt på institusjon, er fraværende som følge av arbeid eller utdannelse eller soner en fengselsstraff omfattes ikke. Noen av disse ektefellene kan ha et reelt behov for særlig økonomisk støtte. Etter lov om sosiale tjenester kap. 5 kan det ytes økonomisk sosialhjelp til den innsattes familie for å sikre at familien har tilstrekkelige midler til livsopphold og for øvrig får nødvendig råd og veiledning. Arbeids- og sosialdepartementet opplyser at når det er små barn i familien, kan det ytes økonomisk sosialhjelp som for enslige forsørgere. Sosialtjenesten kan også om nødvendig bevilge midler slik at barn kan holde kontakt med den innsatte gjennom besøksordninger.