Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:693 (2004-2005)
Innlevert: 15.04.2005
Sendt: 18.04.2005
Besvart: 26.04.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Den norske lægeforening har opprørt både leger og befolkningen i distriktene med sitt forslag om å slå sammen mange kommuner for å få færre legevaktdistrikt. Presidenten i Den norske lægeforening, Hans Kristian Bakke, har endatil nevnt at hele Finnmark kan bli to legevaktdistrikt. Lægeforeningen mener en slik ordning vil gjøre det lettere å rekruttere leger til distriktene.
Er statsråden enig i dette, eller har Regjeringen andre planer for å styrke legedekningen i distriktene?

Begrunnelse

I det siste har det vært store oppslag i media om Den norske lægeforening sitt ønske om en nasjonal legevaktordning med store distrikt. Legeorganisasjonen begrunner sitt ønske med at det da vil bli lettere å rekruttere leger til distriktene fordi de slipper å ha vakt så ofte. Det blir hevdet at en utvidelse av legevaktdistriktet også automatisk vil føre til en sterk lønnsvekst hos legene, og at ønsket også kan sees på som et innspill i legenes lønnsforhandlinger.
En legevaktordning, slik Den norske lægeforening vil ha det, vil ifølge leger i Nord-Norge dramatisk forverre helsetilbudet i landsdelen, det er endog blitt hevdet at menneskene i landsdelen vil få dårligere tilbud enn husdyrene. Realiteten er uansett at mange av kommunene i Nord-Norge ikke egner seg til å bli slått sammen til store legevaktdistrikt. Leger i Nord-Norge vil i stedet ha ordninger som gjør at det kan ansettes flere leger i hver kommune slik at vaktbelastningen blir mindre samtidig som folk får kort vei til legen. Det er også foreslått å lage ordninger der distriktslegene kan få opparbeide seg rett til permisjon for å forske eller hospitere på sykehus i perioder. Uansett viser denne saken at det er behov for å bedre forholdene for legene i distriktene, med tanke på å gi dem mer fritid og lengre pusterom i perioder.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Jeg har ikke fått tilgang til forslaget fra Den norske lægeforening, men har fått opplyst at rapporten vil oversendes departementet i nærmeste fremtid. Jeg har derfor kun kjennskap til saken ut fra det som har vært omtalt i mediene.
Først må jeg presisere at det er opp til den enkelte kommune hvordan kommunen vil organisere legevakt på kveld, natt og i helger mv. Det forutsettes at den er organisert på en forsvarlig måte for befolkningen. Mange kommuner samarbeider om legevakt, og det er opp til kommunene hvordan de organiserer samarbeidet og hvor mange kommuner som inngår i samarbeidet. Tradisjonelt samarbeider kommuner i distriktene om legevakt, uten at legevaktarbeidet er lokalisert til en fysisk legevaktsentral.
Jeg ser betydningen av å redusere vaktbelastningen på den enkelte lege gjennom legevaktsamarbeid som ledd i å bedre rekrutteringen i distrikt. Som et ledd i å styrke rekrutteringen til og stabilitet i allmennlegetjenesten har departementet i perioden 1998 til 2003 gitt tilskudd til kommuner som ønsker å etablere interkommunalt legevaktsamarbeid på natt med felles bemannet legevaktsentral. Legevaktsentralene er gjerne bemannet av sykepleiere i tillegg til lege. I enkelte av legevaktdistriktene er avstandene store fra den bemannede legevaktsentralen til utkanten av legevaktdistriktet. Her har kommunene organisert bakvakter i kommuner lengst unna legevaktsentralen. Disse blir eventuelt kontaktet av legen på legevaktsentralen dersom det anses nødvendig på grunn av for lang avstand til legevaktsentralen i akutte situasjoner.
Departementet er kjent med at det er etablert ca. 30 interkommunale legevaktsentraler. Namdalsprosjektet var ett av de første med et samarbeid mellom 12 og 15 kommuner. Jeg ser det som uaktuelt at departementet skal fastsette hvordan kommunene lokalt skal etablere samarbeid om legevakt. Dette må kommunene bli enige om seg i mellom avhengig av geografi, avstander, befolkningsstruktur mv., og slik at organiseringen av legevakt gir befolkningen trygghet og kvalitet.
I innstillingen til kommuneproposisjonen for 2005 (Innst. S. nr. 255 (2003-2004)) uttaler flertallet i kommunalkomiteen at "Helsedepartementet må gjennomføre tiltak som muliggjør etablering av hensiktsmessige interkommunale legevaktsordninger, også gjennom kompensasjon til kommunene for merutgiftene knyttet til interkommunalt legevaktsamarbeid". Dette følges opp gjennom at jeg har gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å kartlegge økonomien i interkommunale legevaktsentraler og vil redegjøre for saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Departementet finansierer også en rekke tiltak for å rekruttere leger til distriktene. Dette gjøres gjennom tilskudd bl.a. til veilederordning for turnusleger og tilskudd til Sogn og Fjordane og Finnmark. Departementet er i løpende dialog med Sosial- og helsedirektoratet om innretningen av tilskuddsmidlene. Departementet får hver måned oversikt over fastlegehjemler som ikke er bemannet med fast lege. Antall slike hjemler er nå under 100, pr. 31. mars 2005 var 91 ledige. Det er fortsatt mange små kommuner som har problemer med å skape stabilitet i fastlegehjemlene. Jeg vil komme tilbake til en vurdering av situasjonen i 2006-budsjettet.