Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:694 (2004-2005)
Innlevert: 15.04.2005
Sendt: 18.04.2005
Besvart: 26.04.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Det foreligger i plan- og bygningsloven flere forskjellsbehandlinger av landbruksbygninger/landbruksinteresser i forhold til bygninger og interesser knyttet til fiskerinæringen, selv om det er flere likhetstrekk som skulle tilsi en mer likebehandling av disse næringene.
Hvordan ser statsråden på dette forhold, og vil det bli tatt initiativ for å likestille fiskeriinteresser med bestemmelsene som vedrører landbruket?


Begrunnelse

Flere har pekt på at fiskeriinteressene er neglisjert i plan- og utredningsarbeidet. Det er blant annet vist til at det ikke er likestilling mellom fiskeriinteresser med tilsvarende interesser f.eks. landbruksinteresser i lovverket. Dette selv om det foreligger klare likhetstrekk og overførbarhet.
Det vises til at landbruksinteressene har flere særbestemmelser i plan- og bygningsloven som også burde vært gitt til fiskerne og fiskeriinteressene, det vises spesielt til plan- og bygningsloven § 81. Denne bestemmelsen gir bønder som skal oppføre driftsbygninger lettelser som andre ikke har. Dette har medført at driftsbygninger i fiskeriene er nektet oppført, men når disse er omdefinert til landbruksbygninger blir de oftere godtatt - til tross for økt areal.
Det vises til at fiskere flere ganger har opplevd at offentlige organ, og da spesielt kommuner (foretar hovedtyngden av planarbeidet) ikke har sørget for å innhente synspunkter fra representanter for fiskerimyndigheter og fiskeriinteressene. Særlig gjelder dette tiltak i strandsonen, der fiskerne har mistet mange av sine ankerplasser og låssettingsplasser i regulerings- og utbygningsplaner. Det har i mange tilfeller skjedd omregulering eller lignende uten at fiskeriinteressene er blitt varslet. Mange av anker- og låssettingsplassene er så gamle at innføringen i grunnboken er "falt ut", siden noteringene av tinglysningsmyndighetene er definert som heftelser av historisk interesse.
Det foreligger i lovverket alt i dag plikt til å innhente uttalelser og/eller sende sakene ut på høring til "berørte instanser". Det vises bl.a. til § 95 2 annet ledd. Dessverre viser det seg at mange reguleringsmyndigheter ikke ser at en regulering eller byggesak i strandsonen kan berøre fiskeriinteressene. Dette er nok mer et uttrykk for manglende kjennskap til hvordan fiskerne og fiskeriinteressene berøres og således bør ansees som berørt part, enn uvilje til å hensynta fiskerne.
Blant annet har Plan- og bygningsetaten i Oslo informert om at (de statlige) fiskerimyndighetene ikke er nevnt blant de eksplisitte høringsinstansene som regelverket nevner, og at man derfor ikke sender høringssakene ut på høring til fiskerimyndighetene. Dette i klar motsetning til miljøvernsmyndighetene og landbruksmyndighetene.
Mange kommuner har henvist til at havnemyndighetene er høringsinstans, der det er opprettet havnedistrikt. Det har vist seg at havnemyndighetene, som er eksplisitt nevnt som høringsinstans, ikke alltid hensyntar fiskerinteressene i høringssakene som de blir forelagt av plan- og bygningsmyndighetene. Dette er for øvrig naturlig siden havnemyndighetene ført og fremst skal sikre at transport- og ferdselsinteressene blir ivaretatt.
Det vises for øvrig til merknad og forslag fra Kystpartiet i Innst. S. nr. 250 (2003-2004) kap. 20.2.33 plan- og bygningsloven og fiskeriinteresser.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Plan- og bygningsloven ivaretar viktige samfunnsinteresser knyttet til arealdisponering, utbygging og bebyggelse. Kommunale planer er bestemmende for hvilken virksomhet som er tillatt på de forskjellige arealene, hvilke bygge- og anleggstiltak som tillates og hvordan disse utformes. Berørte sektorinteresser, herunder fiskeriinteressene, skal tas hensyn til i planprosessen. Det forutsettes at sektorene deltar i den kommunale planleggingen på en forpliktende måte, og gir kommunene nødvendig bistand i planarbeidet. Videre legger loven opp til at statlige sektormyndigheter, fylkeskommunen og nabokommune kan fremme innsigelse mot planforslag slik at endelig avgjørelse i saken skjer i departementet. Fiskeridirektoratets regionkontor er fagmyndighet med innsigelsesrett i plansaker. For øvrig vil fiskeriorganisasjoner representere berørte private interesser som vil ha krav på medvirkning mv. i planbehandlingen, og kan ev. ha klagerett i saker om reguleringsplan eller bebyggelsesplan.

Loven likestiller på flere områder fiskeribygg og landbruksbygg. Blant annet følger det av § 17-2, 2. ledd pkt. 1 at det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet ikke gjelder "[...] bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning som er nødvendig for forsvaret, i landbruket, tamreindriften, fløtingen, fangst- og fiskerinæringen, [...]". Der det ikke er vedtatt plan eller annen lovgivning som er til hinder for oppføring av bygning eller konstruksjon til fiskerinæringens bruk, er dette tiltaket tillatt i strandsonen. Denne bestemmelsen likestiller således landbruksbygg og bygninger for bl.a. fiskeriene.

Generelt har lovgiver vært forsiktig med å unnta større tiltak fra byggesaksbehandling. Når driftsbygninger i landbruket er unntatt fra ordinær byggesaksbehandling, har dette historiske årsaker. I bygningsloven av 1965 var begrunnelsen at det eksisterte et faglig godt planleggingsapparat og finansieringssystem som kvalitetssikret planleggingen og oppføringen av de fleste landbruksbygninger av noen størrelse. Det fremgår av motivene til 1965-loven at det også ble overveid hvorvidt driftsbygninger knyttet til fiskerivirksomhet kunne unntas fra lovens herredømme, men dette ble ikke funnet formålstjenelig. I byggesaksbehandlingen deltar for øvrig berørte sektorinteresser i ulik grad, avhengig av om tiltaket krever tillatelse etter annet lovverk eller ikke.

Jeg kan ikke se at det er mangler ved selve lovverket som er årsaken til at fiskerimyndigheter og -organisasjoner ikke blir tilstrekkelig involvert i behandlingen av plan- eller byggesaker. Dette synes heller å bero på praktiseringen av reglene i det enkelte tilfelle. Det kan også se ut til å være behov for bedre gjensidig informasjon og kommunikasjon mellom planmyndigheter, fiskeriinteresser og andre sektorer.

Når det gjelder initiativ til å likestille fiskeriinteresser med bestemmelser som vedrører landbruk vil jeg peke på at Planlovutvalget i NOU 2003:14 Bedre kommunal og regionale planlegging etter plan- og bygningsloven II har gått relativt grundig gjennom behovet for endringer i planbestemmelsene i sjøen og kystsonen. Utvalgets vurderinger omfatter også flere av de forhold som berøres i spørsmål nr. 694. Det er på bakgrunn av utvalgets utredning nå startet opp et arbeid i Miljøverndepartementet med sikte på utarbeidning av en ny plandel av plan- og bygningsloven. Videre vil jeg vise til at Bygningslovutvalget skal levere sin siste delutredning i juni. I oppfølgningen av utredningen vil Kommunal- og regionaldepartementet blant annet vurdere bestemmelsene om sektormedvirkning og hvordan ulike typer tiltak skal behandles. Det synes derfor ikke å være behov for å starte opp noe nytt og særskilt utredningsarbeid på dette feltet nå.