Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:706 (2004-2005)
Innlevert: 20.04.2005
Sendt: 21.04.2005
Besvart: 27.04.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Hvordan kan statsråden bidra til å forhindre at dårlig oppfølging av mennesker i attføringsopplegg forårsaker lange trygdeløp og fare for å miste muligheten for å komme i arbeid?

Begrunnelse

En kvinne, som har vært meget syk, kommer etter hvert i gang med et godt attføringsopplegg ved Aetat Helsfyr i Oslo. Hun begynner på Næringsakademiet, en helt ny utdanning, og klarer seg fint i 3 semestre. Pågangsmotet stiger. Det er kanskje mulig å skaffe seg en levevei ved hjelp av ny utdanning også for en 50-åring. Selv klarer hun å skaffe seg reelt tilbud om fremtidig hospiteringsplass innen sitt nye arbeidsfelt, men mener det er viktig å ta et siste semester til på skolen, før hun mentalt og fysisk kan jobbsituasjon. Så nær målet stopper Aetats gode oppfølging. Grunnet omorganisering skjer saksoverføring til Aetat Oslo Øst (Grünerløkka-kontoret). Det er ikke positiv innstilling til veiledning for å sikre mer utdanning. Hun gir ikke opp, men sier hun kan søke studielån. Imidlertid blir ikke det noen løsning. Lånemulighetene i Lånekassen er for små til både å dekke skolepenger og livsopphold mv. Selv om studiefinansiering ikke blir noe alternativ, stoppes ytelsene til yrkesrettet attføring. Uten finansiering, blir skoleplass da ikke mulig. Etter 14 dager, får vedkommende gjenopptak av attføringspenger. Etter ytterligere én måned tilbys ikke noe alternativ eller samtale for kanskje å legge til rette for skoleplass neste semester. Slik saksbehandling fører til en fortvilet livssituasjon. Mange semestre med god innsats for å komme i arbeid, skusles bort. Menneskelige hensyn og innsikt kunne gitt et kortere attføringsløp og spart samfunnet for utgifter og mennesker for store påkjenninger.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Tilstrømmingen til yrkesrettet attføring har de siste årene vært meget stor. Antall registrerte yrkeshemmede i Aetat er nå vel 95 000. Dette er en ønsket utvikling, og kommer som følge av en rekke regelverksendringer de siste årene som tar sikte på tidligere oppfølging i perioder med sykepenger og rehabiliteringspenger, og større krav til at attføring prøves før en eventuell overgang til tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon.

For å kunne møte den økte tilstrømmingen til yrkesrettet attføring har Aetat blitt tilført økte ressurser, og Aetat iverksatte selv høsten 2004 en nasjonal handlingsplan for organisering av yrkesrettet attføring. Alle ledd i Aetat har dermed fått økt fokus på attføringsarbeidet. Arbeidet med den nasjonale handlingsplanen for attføringsarbeidet fortsetter i Aetat i år. Et viktig siktemål med arbeidet er å få ned venteperioder, raskere avklaring og bedre oppfølging av den enkelte med sikte på bedre tilrettelagte attføringsløp. Jeg mener at den økte prioriteringen av attføringsarbeidet som nå skjer i Aetat vil kunne bidra til at personer som er under yrkesrettet attføring får en bedre oppfølging.

Når det gjelder attføringsløpet for den enkelte person, skal Aetat vurdere om, og i tilfelle hvilke tiltak som er nødvendig og hensiktsmessige for at den yrkeshemmede skal kunne bli i stand til å skaffe seg et høvelig arbeid. Aetat har derfor lagt opp til rutiner som gjør at den yrkeshemmede og Aetat i fellesskap skal komme fram til hvilket arbeid vedkommende vil kunne klare å utføre etter endt attføring, og hvilke konkrete tiltak som kan være hensiktsmessig for å kunne nå målet. Aetat tar deretter stilling til hvilke av de hensiktsmessige tiltakene som er nødvendig for at vedkommende skal nå målet.

Det er viktig at en i denne fasen tar seg tid til å lage en realistisk plan, slik at en i størst mulig grad kan sikre at attføringen lykkes.