Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:713 (2004-2005)
Innlevert: 21.04.2005
Sendt: 22.04.2005
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 29.04.2005 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Hvordan vurderer finansministeren konkurransesituasjonen for norske produsenter av fiskeprodukter i forhold til produsenter i EU, og vil finansministeren ta initiativ for å forhindre at eksempelvis svenske produsenter utkonkurrerer norske produsenter og arbeidsplasser som følge av ulike rammevilkår?

Begrunnelse

Norge har nullsats på import av sjømat, mens det for eksport inn til EU, eksempelvis Sverige, er toll på fiskemat. Dette setter norske produsenter i disfavør i forhold til svenske produsenter som også betjener det norske markedet. Svenske produsenter av fiskeprodukter kan i tillegg kan kjøpe melk til verdensmarkedspris (billigere). Melk utgjør halvparten av ingrediensen i slike produkter.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Spørsmålet ble overført fra finansministeren.

Som stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter peker på i sitt spørsmål møter norske sjømateksportører toll på deler av sin eksport til EU, mens Sverige har tollfri adgang til de andre EU-landene og til Norge. Dette følger av landenes respektive forhold til EU. Norge har gjennom tidligere bindinger i WTO-avtalen forpliktet seg til tollfri sjømatimport. Bakgrunnen for dette er at det er viktig for norsk sjømatnæring, som eksporterte 95 pst. av det som produseres, å fremstå som et foregangsland for tollfri handel med sjømat.

Handelen med fisk mellom Norge og EU reguleres gjennom en egen protokoll til EØS-avtalen (Protokoll 9), samt diverse bilaterale avtaler. Avtalene innebærer tollfrihet for flere hvitfiskprodukter og tollreduksjoner for andre fiskeprodukter og bearbeidede fiskevarer. For mange produkter har norsk fisk altså oppnådd gode preferansevilkår gjennom EØS-avtalens protokoll 9. Viktige norske produkter som sild, makrell, laks, reker, kamskjell og sjøkreps, er imidlertid ikke omfattet av tollreduksjoner. Disse produktene møter tollsatser på opptil 25 pst. ved eksport til EU. Også bearbeidede produkter møter til dels høy toll ved eksport til EU.

EU er et særdeles viktig marked for norsk fiskerinæring. Dette er ytterligere forsterket gjennom EUs utvidelse østover. Det er Regjeringens oppfatning at EØS-avtalens løsninger i fremtiden vil være dårlig egnet til å sikre fiskerinæringens interesser i forhold til EU. Det vil også i fremtiden bli vanskelig å forhandle frem bedre markedsadgang for norsk eksport innenfor rammen av EØS. EU har egne interesser på fiskeriområdet å ivareta, og er ikke villig til å endre handelsvilkårene for norsk fisk i EØS-avtalen. At EU ønsker å beskytte sine egne produsenter er ikke minst understreket gjennom den pågående dumpingsaken mot norsk laks.

Regjeringen vil imidlertid fortsette dialogen med EU om saker som angår Protokoll 9, Gjennom det tette samarbeidet vi har med flere av de nye medlemmene i EU, og da særlig Polen, vil vi søke å legge press på EU-landene om å føre en mer liberal handelspolitikk. Arbeidet med EU-markedet har høyt prioritet i Regjeringen.

Den pågående forhandlingserunden i WTO kan også bidra til å sikre at norske produsenter får rammevilkår som i større grad er i overensstemmelse med rammevilkårene innad i EU. Dersom WTO-runden resulterer i en betydelig nedtrapping av tollsatser globalt sett vil også EU måtte reduserer sine tollsatser både på bearbeidede og ubearbeidede produkter.