Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:720 (2004-2005)
Innlevert: 22.04.2005
Sendt: 25.04.2005
Besvart: 02.05.2005 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Det har i flere tilfeller vist seg at fiskeriinteressene ikke blir hørt og tilstrekkelig hensyntatt i forbindelse med tiltak i sjø eller på sjøbotn. Til tross for at fiskerne er noen av dem som både er brukere av sjøarealene og som har mest fremtredende interesser i eventuelle tiltak, er ikke fiskerne og fiskerimyndighetene direkte høringsinstanser.
Hvordan ser statsråden på dette, og vil det bli initiativ slik at tillatelse fra Fiskeridirektoratet er nødvendig ved tiltak i sjø eller sjøbotn, på lik linje med f.eks. Kystverket?

Begrunnelse

Det har i flere tilfeller av tiltak i sjø og på sjøbotn, f.eks. dumping av masse, vist seg at fiskeriinteressene ikke blir hørt eller tilstrekkelig hensyntatt av de myndigheter som det i dag er nødvendig å ha tillatelser fra ved slike tiltak.
Til tross for at fiskerne er noen av de som berøres mest av tiltak i sjø, er ikke fiskerimyndighetene, som representanter for fiskerne og fiskeriforvaltningen, direkte høringsinstans, og tiltak i fiskeområder kan gjennomføres uten at det er nødvendig med tillatelse fra fiskerimyndighetene. Dumping av masse i fiskefelt trenger i dag i mange tilfeller tillatelser flere myndigheter f.eks. Sjøfartsmuseet, fylkesmann, forurensningstilsynet og Kystverket/Havnemyndighet og berørte kommuner, men ikke fiskerimyndighetene.
Fiskerimyndighetene får seg som oftest saken forelagt av Kystverket, i den grad tiltaket skjer utenom havnedistrikt. Fiskeridirektoratet er likevel ikke en av de myndighetene tiltakshaver er nødt til å søke. Dette gjør at fiskeriinteressene i beste fall blir ivaretatt av myndigheter/etater som har disse interessene som sekundæroppgave. Dette har ifølge flere vært lite tilfredsstillende for fiskerne.
Flere fiskere og fiskeriorganisasjoner har også etterlyst en klarere og mer aktiv bruk av § 26 i saltvannsfiskeloven, som setter forbud mot å hensette gjenstander på sjøbunnen mv., og at bestemmelsen gis en mer generell gyldighet. Bestemmelsen er snever og praksisen er dessverre enda snevrere. Bestemmelsen er gruppert i lovens kapittel Regler om orden på fiskefeltet mv. Dessverre har det vist seg at myndighetene i liten grad gjør bruk av de muligheter som finnes for å pålegge fjerning.
Flere har derfor etterlyst en regel som fastsetter at tiltak i sjø, sjøbotn og/eller elvemunning ikke kan iverksettes uten at tillatelse/samtykke fra Fiskeridirektoratet/Fiskerikontor foreligger.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Tiltak i sjø, som for eksempel mudring og dumping, vil kunne kreve tillatelse etter flere bestemmelser i havne- og farvannsloven.
Formålet med havne- og farvannsloven er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner og å trygge ferdselen. I det å "trygge ferdselen" ligger både å ivareta sikkerheten og framkommelighet for den alminnelige ferdselen til sjøs. Det er sikker forvaltningspraksis for at man i denne sammenheng også kan legge vekt på fiskeriinteresser, og da særlig hensynet til fiskernes ferdsel og utøvelse av fiske. Både Fiskeridirektoratet og fiskeriorganisasjonene trekkes aktivt inn ved forberedelse av saker etter havne- og farvannsloven.
Fiskeri- og kystdepartementet har delegert myndighet til å behandle søknader etter havne- og farvannsloven til Kystdirektoratet og Kystverkets distriktskontorer. Det er i hovedsak distriktskontorene som avgjør vedtak i første instans. Innenfor havnedistriktet har kommunen myndighet etter enkelte av lovens bestemmelser.
Søknader om mudring og dumping av masser i sjø krever også tillatelse etter forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Myndigheten på dette området er lagt til fylkesmannen. Slike søknader må derfor sendes både til fylkesmannen og Kystverket. Begge etatene sender sakene på høring til berørte parter i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Kystverket har praksis for at saker om mudring og dumping sendes på høring til bl.a. Fiskeridirektoratet, kommunen, fylkesmannen og instanser som har myndighet etter kulturminneloven.
Kystverket har således rutine for å ivareta fiskeriinteressene. Kystverket plikter imidlertid å vurdere hensynet til fiskeriinteressene konkret, og i hver enkelt sak veie dette hensynet opp mot andre hensyn som gjøre seg gjeldende i den aktuelle saken.
Når det gjelder representanten Bastesens spørsmål om det vil bli tatt initiativ til at det også skal kreves tillatelse fra Fiskeridirektoratet til tiltak i sjø, så må det bl.a. vurderes opp mot hensynet til en effektiv forvaltning. En slik tillatelse vil komme i tillegg til tillatelsene som kreves fra bl.a. fra Kystverket og fylkesmannen. Som nevnt ovenfor skal man etter dagens regleverk ta hensyn til fiskerinteressene.