Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:729 (2004-2005)
Innlevert: 27.04.2005
Sendt: 28.04.2005
Besvart: 09.05.2005 av justisminister Odd Einar Dørum

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Med politiets Plata-aksjon har rusmiljøet blitt flyttet inn i Skippergata. Dette har medført problemer for de næringsdrivende, men stiller også politiet overfor nye utfordringer knyttet til å ha oversikt over dette miljøet som tidligere befant seg på videoovervåkede "Plata", men som nå i stedet jages opp og ned Karl Johansgate.
Hva vil justisministeren konkret gjøre for å rehabilitere flere av disse rusavhengige og på den måten også bekjempe dette problemet?

Begrunnelse

På bakgrunn av situasjonen i Skippergata i Oslo etter politiets aksjon mot miljøet på "Plata", er det behov for tiltak i området, om ikke disse gatene totalt skal endre karakter fra å være attraktive handlegater til å bli et kvartal i forfall. Gjentatt kontakt med Oslo kommune har ikke ført fram. Det er heller ikke bare et Oslo-spørsmål all den tid hovedstaden trekker til seg personer fra hele landet. Mange forretninger har alt lagt ned, flere vurderer det samme, og leiligheter blir overtatt av personer i prostitusjonsmiljøet på kveldstid. Om dagen finner kunder andre steder å handle, fordi en ikke føler seg vel med klikker av rusmisbrukere på trappa der en skal inn.
Folk som setter sprøyter på hverandre er å se daglig, mange føler ubehag og redsel ved å gå der. Resultatet er et sentrumsområde som tidligere hadde stor handelsaktivitet i total endring. De gjenværende forretningene vurderer permitteringer, flytting eller nedlegging. Dette fører til et miljø som ikke er hovedstaden verdig, og for de rusavhengige gir det slett ingen verdighet å henge gatelangs.
Det skal riktignok sies at når politiet patruljerer, er tilstanden bedre, men politiet er ikke alltid til stede og kan vel neppe være det heller.
Sommeren nærmer seg for hver dag, og erfaringene er at da øker tilsiget av personer som forsterker denne negative trenden.
Jeg er bekymret for hvordan en gruppe mennesker blir kasteballer i et system som ikke fungerer godt nok.
Jeg lurer også på om ikke ressursbruken kunne vært bedre, og slik det nå, er blir en del av hovedstaden vår lagt brakk og til forfalls.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Et særlig problem i bekjempelsen av narkotikaproblemene er faste, åpne salgs- og distribusjonsmiljøer av narkotika som man for eksempel fant på den såkalte "Plata" i Oslo sentrum. I tillegg til de problemene som rusmiddelmisbrukerne selv sliter med, skaper åpne rusmisbrukermiljøer problemer for både de faste næringsdrivende i et slikt område, for kunder og trafikkanter for øvrig og for besøkende som er på gjennomreise i byen. Disse åpne rusmiljøene medvirker også til at unge lettere kan finne sted for å kjøpe narkotika, gjerne på grunn av nysgjerrighet, og derved øker risikoen for nyrekruttering til misbruk.
Åpenlyst salg av narkotika er også grunnen til at politiet har intensivert arbeidet overfor rusmiljøet i Oslo sentrum. I første halvdel av juni 2004 bestemte Oslo politidistrikt seg for å iverksette et intensivert arbeid i rusmiljøet på den såkalte "Plata" i Oslo sentrum ("Plata-aksjonen") med sikte på hindre at rusmisbrukerne skulle oppholde seg der på en slik måte at de dannet et fast, åpent salgs- og distribusjonsmiljø av narkotiske stoffer. Politiets aksjon førte til at rusmiddelmisbrukerne som hadde tilhold der store deler av døgnet, søkte seg til andre steder i Oslo sentrum, bl.a. til områder i og rundt Skippergata. Å hindre rekruttering av unge til misbruk er et av politiets høyst prioriterte tiltak her. Derfor har politiet slått ned på ulovlig omsetning og distribusjon av narkotika i området. Jeg har imidlertid ingen opplysninger om at politiet jager narkomane opp og ned Karl Johansgate.
Jeg har også mottatt informasjon fra de næringsdrivende i Skippergata-området om forholdene der. De har bl.a. pekt på at noe må gjøres for rusmisbrukerne i området etter politiets intensiverte arbeid overfor det åpne misbrukermiljøet på "Plata". Det er mange hensyn som må tas også i denne sammenhengen, men siktemålet er å bidra til at både næringsdrivende og publikum ellers skal kunne bruke området trygt. Politimesteren i Oslo opplyser at politiet har stor oppmerksomhet rettet mot de ordensmessige problemene i Skippergaten og Oslo sentrum for øvrig. Politiet bruker daglig store ressurser i Skippergaten, Karl Johansgate og Tollbugaten. Jeg er gjort kjent med at de næringsdrivende overfor politiet har uttrykt tilfredshet med politiets arbeid i området.
Politiet har observert at det har vært en noe økt tilstrømming til området etter at sprøyterommet i Tollbugata ble åpnet. Politiet opplyser imidlertid at det ikke har vært noen større episoder i området etter at sprøyterommet åpnet. Plasseringen av sprøyterommet synes imidlertid å være noe uheldig med tanke på de ordensproblemer man observerer i området. Jeg har fått opplyst at Oslo kommune ser nå etter et mer hensiktsmessig sted å plassere sprøyterommet.
Det er fortsatt behov for koordinert innsats mellom ulike offentlige instanser for at det skal oppnås en varig bedring i området. Politiet har etablert et godt samarbeid med flere aktører i sentrum. Samarbeidet mellom politiet i Oslo, Oslo kommune og flere frivillige organisasjoner skjer bl.a. med grunnlag i "Tiltaksplanen for alternativer til rusmiljøene i sentrum". Hensikten med planen er å mobilisere alle omsorgs- og rehabiliteringstiltak til forsterket innsats overfor rusmiddelbrukerne i Oslo sentrum. Også fra politiets side er denne planen fulgt opp med interne tiltak. Politiet i Oslo har samarbeidsmøter med Oslo kommune og frivillige organisasjoner om problemene med sikte på at både de som driver næringsvirksomhet der og publikum som ellers ferdes i området, trygt skal kunne ha sitt daglige virke og ferdsel der.
Oslo kommune, i tillegg til flere andre kommuner, mottar årlig statlig tilskudd til drift av feltpleietiltak for tungt belastede rusmiddelmisbrukere. Tilbudene omfatter bl.a. helsesjekk, vaksinasjoner, utdeling av brukerutstyr, smittevern, veiledning og oppfølging ved overdoser, samt viderehenvisning til behandling. Ifølge rapporter fra kommunene lykkes man med å nå fram med tjenester til hardt belastede misbrukere. Tiltakene representerer viktige innsatsområder for å forebygge overdosedødsfall. Gjennom disse tiltakene er det avdekket omfattende helseproblemer som Oslo følger opp bl.a. som ledd i "Tiltaksplanen for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum".
Når det gjelder behandling av rusmiddelmisbrukere, har helse- og omsorgsministeren gitt de regionale helseforetakene klar beskjed om at tilbudet innen psykisk helsevern og behandling av rusmiddelmisbrukere skal prioriteres. Det har vært en kraftig økning i antallet personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Ved siste årsskifte var 3 003 inkludert i slik behandling, dvs. en dobling siden 2001. Bevilgningen til behandling, herunder legemiddelassistert rehabilitering, er vesentlig styrket de senere år. Totalt er midlene økt med 214 mill. kr over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og kommunal oppfølging av den enkelte rusmiddelmisbruker i 2005.
Bekjempelsen av rusmiddelmisbruk må skje på bred front, gjennom forebygging, helsefremmende tiltak, rehabilitering og omsorg. Flere samfunnsinstitusjoner har ansvar og oppgaver i denne sammenheng. Etter min oppfatning vil ikke samfunnet tjene noe på at man går til det ekstreme i håndteringen av de narkomane som oppholder seg i slike åpne misbrukermiljøer. Vi skal derfor verken være unnfallende overfor de problemer slike miljøer fører til, men heller ikke fremme tiltak som brutaliserer livet til personer som allerede har mye å slite med, og som trenger støtte til å komme seg videre i livet.