Skriftlig spørsmål fra Ranveig Frøiland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:730 (2004-2005)
Innlevert: 29.04.2005
Sendt: 02.05.2005
Besvart: 12.05.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Ranveig Frøiland (A)

Spørsmål

Ranveig Frøiland (A): Hvilken strategi har helseministeren for å sørge for at alle landets innbyggere reelt får et likeverdig helsetjenestetilbud når behovene for disse tjenestene vil øke så sterkt som det ser ut til etter 2010, og mener helseministeren at Helse Vest området skal dekke sine nødvendige utbygginger og investeringsprosjekter over et allerede sterkt beskåret driftsbudsjett når andre helseforetak får dekket sine investeringsprosjekter gjennom egne bevilgninger, jf. RiT 2000 og Ahus?

Begrunnelse

Helse Bergen vil ikke være i stand til å ta imot den økte pasientstrømmen dersom det ikke blir gjort store nyinvesteringer i området. Helse Bergen har derfor laget en utviklingsplan som viser hvordan en skal klare å møte denne utfordringen. Fokus i dette arbeidet har vært på kostnadseffektive og helhetlige løsninger samt fleksibilitet. Konkret betyr dette at Helse Bergen innenfor en prislapp på 3 mrd. kr vil klare å videreutvikle spesialisthelsetjenesten i Bergensområdet slik at en både kvalitetsmessig og kapasitetsmessig står rustet til å møte det økte behovet for helsetjenester som vil melde seg i perioden etter 2010 når de store etterkrigskullene kommer.
Helseforetak ellers i landet opererer med helt andre beløp i sine utbyggingsprosjekter.
Helseministeren har tidligere erkjent at Helse Vest området blir skjevfordelt når det gjelder driftsbudsjett.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: De regionale helseforetak skal med bakgrunn i årlige tildelinger fra Helse- og omsorgsdepartementet ivareta sitt "sørge for"-ansvar og realisere helsepolitiske målsettinger for å kunne gi best mulige helsetjenester til regionens befolkning. Dette er i tråd med styringsmodellen for sykehus, slik den ble foreslått av regjeringen Stoltenberg i Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m. Dette gjelder også nyinvesteringer og oppgradering av bygningsmassen for å møte fremtidige behov for tjenester i regionen. Utbyggingsplanene i Helse Bergen må vurderes og prioriteres av Helse Vest i et regionalt perspektiv og innenfor helhetlige faglig og økonomiske rammer.
Det er riktig som representanten Frøiland påpeker at Helse Vest RHF med bakgrunn i historisk forhold har hatt et lavere bevilgningsnivå enn gjennomsnitt for landet, et bevilgningsnivå som ble videreført ved etablering av de regionale helseforetakene. Dette har medført at Helse Vest har hatt lavere overføringer enn andre regionale helseforetak pr. innbygger. Ved behandlingen av St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, ble det lagt frem nye kostnadsnøkler for fordeling av basisbevilgningen mellom de regionale helseforetakene som skulle gjennomføres gradvis over år. Dette innebærer at Helse Vest har fått økte bevilgninger i 2005 og skal fortsatt ha en økning de nærmeste årene.
Basisbevilgningen som tildeles Helse Vest RHF er ment å dekke midler til både drift og investering. I 2005 utgjør inntekter gjennom basisbevilgningen til dekning av kostnader til avskrivninger om lag 650 mill. kr for Helse Vest. Det er lagt til grunn at likviditeten som denne inntektsstrømmen medfører må styres sentralt i regionalt helseforetak til prioriterte prosjekter. Investeringer utover dette nivået, finansieres gjennom lånerammer. Samlet sett har Helse Vest RHF de siste årene hatt et årlig investeringsnivå i underkant av 1 mrd. kr. Nødvendige utbygginger og investeringer skal derfor ikke, som representanten Frøiland hevder, dekkes over årlige driftsbudsjetter.
Det fremheves at Helse Bergen forventer en økt pasientstrøm og derigjennom økt behov for helsetjenester i perioden etter 2010, når de store etterkrigskullene kommer. Samtidig vet vi at endringer i det faglige tilbudet også fører til endringer i liggetid, og til at pasienter ikke trenger innleggelse for behandlinger som tidligere krevde opphold i flere døgn. Dette påvirker bruken av sykehussenger, og dermed beregningene i forhold til fremtidig behov for senger.
Det er riktig at det er etablert særskilt investeringstilskudd til gjennomføring av enkelte prosjekter som ligger utenfor det etablerte styrings- og finansieringssystemet for investeringer i helseforetakene. Dette gjelder konkret tre utbyggingsprosjekter; Ny universitetsklinikk i Trondheim, Nye Ahus og forskningsbygg ved Det norske radiumhospital, og har som bakgrunn at disse prosjektene på ulikt vis var planmessig langt fremskredet før sykehusreformen. Det særskilte investeringstilskuddet som er fastsatt for disse prosjektene omfatter bare en viss andel av kostnadene utover de som helseforetakene selv er forventet å dekke gjennom sine egne inntekter og utgjør således bare en begrenset del av de samlede investeringskostnadene.