Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:734 (2004-2005)
Innlevert: 29.04.2005
Sendt: 02.05.2005
Besvart: 09.05.2005 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): I Stavanger Aftenblad 27. april vises det til ODs rapport, og det står at "CO2-håndtering er verken bedrifts- eller samfunnsøkonomisk lønnsomt". I tillegg vises det til at statsråden uttalte at "CO2-håndtering er for sent for Gullfaks" og at "storskala CO2-håndtering ikke vil være klart før om 10-12 år".
Kan man forvente at Regjeringen nå vil fravike sitt krav om CO2-håndtering for alle nye konsesjoner for bygging av gasskraftverk, slik at potensielle utbyggere endelig kan få forutsigbare rammevilkår?

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Som jeg har redegjort for i Stortinget en rekke ganger, er gasskraftverk med CO2-håndtering et hovedelement i Regjeringens energipolitikk. Denne satsingen er svært viktig for å styrke energiforsyningen på en måte som gjør at en også kan nå klimamålsettingene. Jeg vil også peke på at Stortinget i all hovedsak sluttet seg til opplegget for å legge til rette for gasskraftverk med CO2-håndtering, som ble trukket opp i gassmeldingen.

Regjeringens målsetting med strategien for gasskraftverk med CO2-håndtering er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å framskynde realiseringen av slike anlegg. Dette betyr rammebetingelser som både stimulerer til forskning på og utvikling av nye teknologier, og som bedrer konkurransevilkårene for gasskraftverk med CO2-håndtering i kraftmarkedet.

Injeksjon av CO2 i oljefelt for økt oljeutvinning er en del av dette bildet. Jeg mottok 26. april ODs rapport om mulighetene for at det gjennomføres prosjekter med injeksjon av CO2 for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel og vil nå gå nøye gjennom analysene og konklusjonene i rapporten. Rapporten vil være et viktig faglig fundament for Regjeringens videre arbeid med disse spørsmålene.

Sem-erklæringen slår fast at "Samarbeidsregjeringen legger til grunn Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 122 (1999-2000) om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land.

Inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi."

Jeg viser videre til svar på spørsmålene nr. 438 og nr. 575 til skriftlig besvarelse. Som det fremkommer i disse svarene, gjelder kvoteplikten etter klimaloven for gasskraftverk. I slike saker vil Regjeringen kunne vurdere om det skal stilles teknologikrav i tillegg til kvoteplikten.

Klimakvoteloven er innrettet mot perioden 2005-2007, og det vil måtte foretas endringer i loven ved utløp av denne perioden for å tilpasse den til senere perioder. Det legges opp til at hele kvotesystemet gjennomgås før perioden 2008-2012, og at behovet for endringer vurderes. Dette vil også ha konsekvenser for rammebetingelsene for gasskraftverk. I denne sammenheng er jeg opptatt av likebehandling av norsk industri i forhold til europeiske konkurrenter og at rammebetingelsene i kraftmarkedet bidrar til å sikre en effektiv og sikker energiforsyning.