Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:746 (2004-2005)
Innlevert: 02.05.2005
Sendt: 03.05.2005
Besvart: 13.05.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep, sliter ofte med traumer og psykiske lidelser i mange år etter overgrepene. For disse finnes det bare behandlingsplasser ved noen få institusjoner i Norge, på tross av at det er mange mennesker som står på venteliste til behandling. Lukasstiftelsen har søkt om å få etablert et slikt tilbud i Malvik kommune.
Hvordan vurdere statsråden en utvidelse av behandlingstilbudet for denne "glemte" behandlingsgruppen, blant annet ved denne institusjonen?

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Behandlingstilbud til personer som er psykisk syke og traumatisert som følge av overgrep, hører inn under de regionale helseforetakenes "sørge for ansvar" og gruppene får behandling i psykisk helsevern i dag. Alle poliklinikker og distriktspsykiatriske sentra har personer til behandling som er traumatisert som følge av seksuelle eller andre overgrep. Den styrkingen av psykisk helsevern som skjer gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse vil derfor også komme traumerammede til gode. Lukasstiftelsens ønske om å etablere et traumetilbud i Malvik, forutsettes avklart mellom stiftelsen og Helse Midt Norge RHF. Dette er i tråd de RHFenes ansvar slik det fremkommer i den styringsmodellen for sykehusene som ble fremmet av regjeringen Stoltenberg, og som Stortinget sluttet seg til (jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) og Innst. O. nr. 118 (2000-2001)).
Det er imidlertid mange med overgrepserfaring som opplever at de blir møtt med manglende forståelse og kompetanse i behandlingsapparatet, og dette ser jeg alvorlig på. Jeg hadde nylig et møte med den relativt nystartede brukerorganisasjonen "Blålys-landsforeningen for seksuelt misbrukte". Disse representantene ga en god beskrivelse av de mangler de så ved dagens behandlingstilbud. En kartlegging av kompetansen på området bekrefter at det er behov for å styrke denne, i behandling og oppfølging av traumatiserte personer. På bakgrunn av kartleggingen og brukererfaringene arbeides det nå systematisk med å bidra til økt kompetanse og forbedre behandlingstilbudet.
I 2004 ble Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress etablert, med det formål å styrke forskning og utdanning på området. I løpet av 2005 vil arbeid med å etablere regionale ressurssentre for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging igangsettes. Disse regionale sentrene vil får en viktig rolle i å bidra til kompetanseutvikling og veiledning direkte ut i hjelpeapparatet. Dette er også omtalt Regjeringens handlingsplan "Vold i nære relasjoner". Samtlige regionale helseforetak er også i styringsdokumentet for 2005 bedt om å utvikle tilstrekkelig kompetanse i behandling av traumerammede.
Det er positivt at det nå er etablert en brukerorganisasjon for seksuelt misbrukte. Dette vil være en viktig samarbeidspart for de regionale ressurssentrene og for hjelpeapparatet for at de skal kunne utvikle et behandlingstilbud der den enkelte bruker opplever å bli tatt på alvor og å få en god behandling.
Når det gjelder bruk av private institusjoner og stiftelser i behandling av traumatiserte personer, må dette som sagt avklares mellom regionalt helseforetak og institusjonen, innenfor rammen av de etablerte spillereglene.