Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:755 (2004-2005)
Innlevert: 04.05.2005
Sendt: 06.05.2005
Besvart: 13.05.2005 av utenriksminister Jan Petersen

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Hva vil Norge gjøre for å få sikre at de flodbølgerammede områdene av Sri Lanka får kanalisert den nødhjelpen de er blitt forespeilet, og hva gjør norske myndigheter for å hindre at det går politisk prestisje mellom partene i Sri Lanka i det å hjelpe på en slik måte at det i seg sjøl forsinker eller hindrer hjelpen i å komme fram?

Begrunnelse

Sri Lanka har blitt lovet 2 milliarder USD i nødhjelp etter tsunamikatastrofen. Noen av de områdene som ble hardest ramma er kontrollert av de tamilske tigrene. Ifølge BBC er fortsatt ikke regjeringen i landet og de tamilske tigrene blitt enige om hvordan nødhjelpen skal fordeles og koordineres. Norges nøkkelrolle i forhandlingene mellom partene burde tilsi at norske myndigheter kan utøve press for å avhjelpe situasjonen for sivilbefolkningen som trenger bistand etter flodbølgen.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Tsunamien rammet hele den nordøstlige og sørlige kysten av Sri Lanka og ødeleggelsene i nord og øst var spesielt store. De rammede områdene ligger dels i myndighetskontrollerte områder og dels i områder kontrollert av LTTE (de tamilske tigrene).

Norge har siden tsunamien inntraff spilt en svært aktiv rolle for å oppnå en behovsstyrt og rimelig fordeling av nødhjelpsmidlene mellom de LTTE-kontrollerte og de myndighetskontrollerte områdene.

Etter anmodning fra myndighetene og LTTE bistår Norge i forhandlinger om en mekanisme for samarbeid om gjenoppbygging og utvikling i de rammede områdene. En slik samarbeidsmekanisme skal sikre en effektiv og bærekraftig post-tsunami bistand til nord og øst. Mekanismen vil også kunne sikre at fordelingen mellom de rammede områdene i sør og nordøst blir gjort på basis av reelle behov.

Man er nå svært nær en enighet om mekanismen. Norge har en kontinuerlig og tett dialog med partene, og vi vektlegger behovet for at en avtale om dette spørsmålet undertegnes så raskt som mulig.

Norge har også bidratt til at det internasjonale samfunn aktivt støtter mekanismen.

Samtidig er det viktig at partene på Sri Lanka selv har eierskap til en slik samarbeidsmekanisme, dvs. slik at premissene for den ikke blir oppfattet som lagt av Norge eller av det internasjonale samfunn. Dette vil være helt grunnleggende for at man skal lykkes i implementeringsfasen.