Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:760 (2004-2005)
Innlevert: 10.05.2005
Sendt: 10.05.2005
Besvart: 13.05.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Skatteoppkreverutvalgets rapport NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving har vært ute på høring. Av de totalt 314 kommuner som avga høringsuttalelse, sa 308 at skatteoppkrevingen fortsatt må forbli en kommunal oppgave. Andre uttalelser støtter også dette. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) sies det at saken vil bli lagt fram for Stortinget etter høringsrunden. Jeg er nå gjort kjent med at det i stedet blir satt i gang nye utredninger da høringen ikke gav beslutningsgrunnlag.
Vil finansministeren gjøre rede for hva som her skjer?

Begrunnelse

Høringsfristen var 1. oktober 2004, men saken er enda ikke lagt fram for Stortinget slik det var varslet i St.prp. nr. 1. I dokumentet "Endelige styringssignaler 2005" som skattefogden i Oslo og Akershus sendte til skatteoppkreverne i fylket 21. februar i år, står det følgende: "Høringsuttalelsene til skatteoppkreverutvalgets rapport NOU 2004:12 "Bedre skatteinnkreving" har ikke gitt tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Skattedirektoratet er derfor bedt om å utrede spørsmål rundt styring og organisering av skatteoppkreverfunksjonen nærmere." Denne konklusjonen virker mildest talt forunderlig. Først er det gjennomført en lang, grundig utredning. Så er denne utredningen sendt ut på høring der tilnærmet alle høringsinstansene har sagt at en ønsker kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen, og så ender departementet opp med å si at høringsrunden ikke har gitt tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Derfor settes nye utredninger i gang der departementet og direktoratet legger premissene og styrer sammensettingen av prosjektgruppen som skal utrede. Det er nærliggende her å spørre om departementet fikk et annet resultat av høringsrunden enn det de ønsket seg, og derfor setter i gang på ny. Hvis det er slik, er det etter mitt syn svært alvorlig. Det står også fram som uklart hva som er den saklige begrunnelsen for et eventuelt ønske om å gjøre skatteinnkrevingen statlig. Ved behandling av St.prp. nr. 44 i 1994 og St.prp. nr. 41 i 1996 vurderte Stortinget dette spørsmålet, og konkluderte begge ganger med at skatteinnkrevingen fortsatt skulle være kommunal. Nå viser det seg at skatteinnkrevingen fungerer svært godt med en innkrevingsgrad på 99,1 pst. God skatteinnkreving er et resultat av god kommunikasjon mellom skatteoppkrever og skattyter. Det er selvsagt forbedringsmuligheter her også, men det er ingen grunn til å gjøre det statlig for å få til forbedringer. I høringsrunden er det også et flertall utenom kommunene som går imot statlig overtakelse. Advokatforeningen sier det viktigste klart og tydelig: "Av hensyn til innbyggernes rettssikkerhet, skatteinnkrevingens brukervennlighet, ivaretakelse av lokaldemokratiet gjennom folkevalgt innsyn og kontroll, og ikke minst av hensyn til den gode løsningsgraden for inndrivelse avskattekrav, mener Advokatforeningen at skatteinnkrevingen fortsatt må være en kommunal oppgave."

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Innledningsvis kan det fastslås at det ikke noe sted i St.prp. nr. 1 (2004-2005) uttales at saken vil bli fremlagt for Stortinget "etter høringsrunden". Saken vil på vanlig måte bli fremmet for Stortinget etter at regjeringen har tatt standpunkt. Regjeringen vil ta standpunkt etter at saken er forsvarlig og tilstrekkelig belyst/utredet. Finansdepartementet mener at det ikke er tilfellet per i dag. Det hevdes i begrunnelsen til spørsmålet at det ved NOU 2004:12 er gjennomført "en lang, grundig utredning". Finansdepartementet er enig i det, så langt utredningen rekker. Et klart flertall i utvalget går inn for en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen, noe som for øvrig ikke nevnes i begrunnelsen. Situasjonen er altså den at et klart flertall i utvalget går inn for en løsning som et klart flertall av høringsinstansene går mot. En slik konstellasjon er etter departementets syn utfordrende og utgjør ikke et velegnet beslutningsgrunnlag, men gir snarere en grunn for ytterligere utredning. I NOU 2004:12 ble ikke konkrete løsninger og praktiske konsekvenser av å statliggjøre skatteoppkreverfunksjonen nærmere beskrevet. Det ble heller ikke foretatt en nærmere vurdering av forbedringstiltak som innebærer sterkere statlige styringsgrep innenfor en fortsatt kommunal organisering, jf. bl.a. forbedringstiltak nevnt i utredningens kap. 8. Finansdepartementet har derfor bedt Skattedirektoratet, i egenskap av faglig ansvarlig for skatteoppkreverfunksjonen, forestå en grundig utredning av både en gjennomføring av en statsovertakelse og en gjennomføring av en fortsatt kommunal løsning med sterkere statlige styringsgrep, kalt revidert kommunal løsning. Utredningen skal ferdigstilles i løpet av inneværende år. En slik utredning vil gi et mer konkret bilde av hvilke alternativer man står overfor i denne saken. Det vil være til fordel for alle interessenter. I begrunnelsen til spørsmålet anføres det at "skatteinnkrevingen fungerer svært godt". Utvalgsflertallet har påvist at den høye innkrevingsprosenten på ca. 99 ikke er noe dekkende kriterium for at det meste står bra til med den nåværende skatteinnkreving. Hele 98 av disse 99 prosentene innkasseres gjennom frivillige betalinger, uten behov for synderlig krevende innsats og pågang fra skatteoppkrevernes side. På området for det man kan kalle tung innkreving, nemlig de siste to prosentene, klarer skatteoppkreverne bare å inndrive snautt halvparten. Regelverket i innkrevingssystemet, bl.a. strenge ansvarsregler ved unnlatt skattetrekk mv., bidrar avgjørende til den høye frivillighetsgraden. Men forbedringspotensialet for den tunge innkrevingen må anses betydelig. Et ytterligere forbedringspotensial ligger i skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll. Svakheter i denne kontrollen slår ikke ut i innkrevingsprosenten, men i lavere utlignet skatt og avgift enn det som er korrekt. Alt i alt blir det temmelig misvisende å bruke den høye innkrevingsprosenten som begrunnelse for at oppkreverfunksjonene, herunder kontroll, utføres tilfredsstillende samlet sett. Det bør derfor ikke overraske at Regjeringen har funnet det nødvendig med fortsatt utredning i saken med sikte på forbedringer. Det kan for øvrig vises til Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende innfordring av skatter, Dokument nr. 3:12 (1999-2000), Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll, Dokument nr. 3:5 (2001-2002), innstillingen fra Oppgaveutvalget, NOU 2000:22, Regjeringens uttalte prinsipper for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt, samt til Skattedirektoratets årlige rapporter om skatteoppkreverfunksjonen. I sin undersøkelse fra 1999-2000 konkluderte Riksrevisjonen eksempelvis slik: "På bakgrunn av ovenstående vil Riksrevisjonen reise spørsmål om de svakhetene i innfordringsarbeidet som undersøkelsen har påvist, kan løses ved de tiltakene departementet viser til at Skarredirektoratet arbeider med, eller om større administrative og organisatoriske endringer av skatteoppkreverfunksjonen vil være nødvendig for å ivareta sentrale elementer som likebehandling og effektivitet i innfordringsarbeidet."