Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:766 (2004-2005)
Innlevert: 11.05.2005
Sendt: 12.05.2005
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 27.05.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Nyskapende bedrifter i Norge opplever nå at samtidig som representanter fra regjeringen på ulike måter snakker varmt om hvor opptatt Regjeringen er av å legge forholdene til rette for nyskapende bedrifter skjerper skattemyndighetene skattepraksisen overfor bedrifter som driver med forskning og utvikling. Når slik bedrifter opplever at de må utsette utgiftsføring av utgifter til FoU, opplever de skatteskjerpelse og økonomiske problemer.
Hva vil denne statsråden gjøre for å sikre et mer FoU-vennlig skatteregime?

Begrunnelse

Stortinget har nå den nye forskningsmeldingen til behandling. Regjeringen har satt en FoU-innsats på 3 pst. av BNP som nasjonal målsetting og forventer at privat sektor skal bidra med 2 av disse 3 pst. Frem t.o.m. 2010 betyr dette en merinnsats i FoU fra privat sektor på nesten 25 mrd. kr. Meldingen understreker derfor hvor viktig det er å få til denne satsingen nettopp fra private aktører.
Parallelt med dette opplever innovasjonsrettede bedrifter som satser på FoU at dagens skatteregime praktiseres på en måte som medfører skatteskjerpelse. Mange av bedriftene/personene som satser på innovasjon og nyskaping gjør det bl.a. ved hjelp av eksisterende skatteordninger som er oppfattet som innovasjonsvennlige. Det motsatte synes nå å være tilfelle når regler om utgiftsføring av utgifter til FoU ikke lenger kan utgiftsføres direkte på årets regnskap. En strengere praksis med føring i regnskapmessig balanse og avskrivning først ved "verdifall" eller dokumentert "bortkastet forskning" gir etter mitt syn fullstendig feile signaler til innovasjonsvillig næringsliv/personer. Den regelpraktisering som nå gjennomføres av skattemyndighetene virker ikke bare som en økonomisk belastning for bedrifter som alt påtar seg store økonomiske forpliktelser og stor økonomisk risiko gjennom satsing på forskning også som direkte forskningsfiendtlig - når avskrivning gjøres betinget av at resultatet fra forskningen faktisk er dårlig eller bortkastet.
Sett i sammenheng med forsterket innsats på forskning og store forventninger til privat sektors forskningsinnsats, virker dette uforståelig og selvfølgelig også uakseptabelt.
Jeg oppfordrer denne statsråden som har ansvar for forskning og for forskningsmeldingen til å sørge for at Regjeringen tar de nødvendige grep for å samordne sin forskningspolitikk, slik at Regjeringens ulike departementer faktisk går i takt og i samme retning for å sikre at private sektor stiller opp med den forskningsinnsatsen som er nødvendig for å nå viktige nasjonale forskningsmål.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Spørsmålet ble overført fra utdannings- og forskningsministeren.
Det er et grunnleggende utgangspunkt i skatteretten at det innrømmes fradrag for utgifter til å erverve inntekt. Dersom utgiften resulterer i at det erverves en varig verdi (for eksempel et driftsmiddel), innrømmes ikke direkte fradrag for utgiften. Utgiften må i stedet aktiveres. Begrunnelsen er at det ved anskaffelsen ikke skjer noen oppofrelse av kostnader, men en ombytting av verdier. Driftsmidlet vil normalt gi grunnlag for fremtidige inntekter i virksomheten, typisk ved produksjon og salg av varer. Kostprisen kommer først til fradrag gjennom avskrivninger etter hvert som driftsmidlets verdi reduseres, eventuelt ved salg av driftsmidlet eller opphør av virksomheten.
Etter særregelen i skatteloven § 14-4 sjette ledd må kostnader til egen FoU aktiveres hvis de er knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler. Bestemmelsen ble innført som ledd i den skattemessige oppfølgingen av regnskapsloven 1998, og innebærer grovt sett samme plikt til aktivering av kostnader til egen FoU som følger av det alminnelige utgangspunktet, jf. ovenfor. Kostnader til FoU som ikke er aktiveringspliktige, skal skattemessig fradragsføres fortløpende. Skattemessig likebehandling i forhold til kjøp av immaterielle driftsmidler, og egen tilvirkning av fysiske driftsmidler, tilsier at også kostnader ved egen utvikling av immaterielle driftsmidler skal aktiveres. Jeg viser til at egenutviklet dataprogramvare, legemiddel osv. kan være noen av de mest verdifulle eiendelene som finnes i næringsvirksomhet i dag. Disse eiendelene representerer verdier som kan realiseres bl.a. gjennom salg av driftsmidlet eller ved egen produksjon av varer basert på driftsmidlet.
Departementet er for tiden i ferd med å utarbeide et brev til Skattedirektoratet om tolkningen av skatteloven § 14-4 sjette ledd mv. Departementet tar sikte på å presisere hvordan gjeldende regelverk er ment å skulle praktiseres. Jeg er av den oppfatning at området for aktiveringsplikt av FoU-resultater som driftsmidler etter gjeldende rett er nokså smalt, og at adgangen til rask avskrivning/fradragsføring av aktiverte beløp i praksis vil være vid. Aktiveringsplikt forutsetter at utgiften er knyttet til et prosjekt som er nær ved å virkeliggjøres. I dette ligger at foretaket må ha både tekniske, økonomiske og kommersielle forutsetninger for å fullføre prosjektet. Aktiveringsplikten er videre betinget av en adgang til eksklusiv, inntektsgivende utnyttelse av FoU-resultatet i minst tre år. Aktiveringsplikten er dessuten begrenset til de kostnader som inntrer etter at FoU-innsatsen er kommet så langt og er blitt så vellykket at en slik egen utnyttelse er sannsynlig. Når først aktiveringsplikt foreligger, vil rask avskrivning/utgiftsføring være det normale på grunn av begrenset økonomisk levetid for FoU-resultatet.
Jeg understreker at departementet vil følge utviklingen av ligningspraksis nøye for å sikre at reglene praktiseres i samsvar med gjeldende rett.
Etter dette mener jeg at gjeldende regler om aktivering og utgiftsføring av kostnader til egen FoU, sammen med bestemmelsen i skatteloven § 16-40 om fradrag direkte i skatt for kostnader til FoU (SkatteFUNN), gir et FoU-vennlig skatteregime.