Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:774 (2004-2005)
Innlevert: 12.05.2005
Sendt: 13.05.2005
Besvart: 25.05.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Etter anbud er produksjonen av ortopediske sko nå lokalisert i Baltikum. Statsråden har ikke bestridt at nærhet til brukere og pasienter er nødvendig, men har hevdet at dette ivaretas av verkstedene rundt om i landet. NRK Brennpunkt har foretatt en rundspørring på verkstedene og i den har ingen av de 21 spurte verkstedene bekreftet at de kan ivareta den nærheten som trengs mellom pasient og produsent for at tilbudet skal bli bra for brukerne.
Hva er begrunnelsen for statsråden sin påstand?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg vil først understreke at kun én av fire norske leverandører (produsenter av ortopedisk fottøy), benytter seg av en underleverandør i Baltikum. Rikstrygdeverket har tidligere, på bakgrunn av de tall leverandørene opererer med i sine anbud, anslått at leveransen fra Baltikum maksimalt kan komme opp i 40 pst. av det som vil bli levert totalt.

Nærhet mellom pasient og ortopedisk verksted er av stor viktighet for å tilpasse anatomisk riktig fottøy. Denne nærheten er det, på samme måte som før produksjonsdelen ble anbudsutsatt, verkstedene som tar seg av. Verkstedene har gjennom sine anbud forsikret Rikstrygdeverket, som oppdragsgiver, at de ivaretar denne nærheten til pasientene.

De ortopediske verkstedene og produsentene av ortopedisk skotøy ligger i de aller fleste tilfeller atskilt. Denne splittelsen mellom produksjonsdelen og tilpasningsdelen var noe bransjen selv tok initiativ til for 20 til 25 år siden. Produksjonen ble da rasjonalisert ved at en stor del av produksjonen ble utført maskinelt og sentralisert til noen få steder i Norge. De ortopediske verkstedene ble således kunder hos de sentraliserte produksjonsbedriftene. Pasientenes behov for nærhet til verkstedene og tilpasningsleddet ble opprettholdt, slik det fremdeles er i dag.

Jeg er ikke kjent med NRK Brennpunkt sin rundspørring til landets 21 verksteder. Fra Rikstrygdeverket får jeg opplyst at verkstedene foretar de nødvendige mål på pasienten, sender en bestilling til produsenten, som så tilvirker produktet på bakgrunn av de opplyste mål. Når produktet så blir sendt til verkstedet vil tilpassingen skje, i nært samarbeid mellom verksted og pasient. Det er altså nærheten mellom pasient og tilpasser (verkstedene), som er av betydning for et bra produkt for pasientene.

Den nødvendige kommunikasjon mellom tilpasser/verksted og skotøyprodusent er det verkstedet som garanterer og som Rikstrygdeverket regulerer gjennom anbud og de inngåtte avtaler. Den nærheten har det, ifølge Rikstrygdeverket, foreløpig ikke kommet inn klager på verken fra pasienter, verksted eller produsent.

Hensynet til brukerne og forsvarlighet i tilbudet er helt sentralt for meg. Rikstrygdeverket har opplyst at de vil oppsummere erfaringer gjennom en egen brukerundersøkelse i løpet av dette året. Jeg har også bedt Helsetilsynet, som uavhengig tilsyn, å følge med og vurdere dette tilbudet slik at det er forsvarlig for brukerne.