Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:783 (2004-2005)
Innlevert: 13.05.2005
Sendt: 13.05.2005
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 24.05.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Mange inkassosaker blir unødig sendt til namsmannen fordi inkassobransjen ikke er gitt tilstrekkelig tilgang til opplysninger i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (AA-registeret).
Synes ikke finansministeren inkassobransjen burde ha tilgang til dette registeret dersom dette kan bidra til reduksjon av antall utleggsbegjeringer med resultatet "Intet som utlegg" og dermed mindre belastning for debitor?

Begrunnelse

Rettsgebyrene namsmannen belaster i forbindelse med en forretning med resultat "Intet til utlegg", er isolert sett 1 774 kr pr. sak. Det er inkassobransjen som i hovedsak sender slike saker til namsmannen. I 2004 mottok inkassobransjen ifølge Lindorffs saks- og skyldnerdatabase totalt 3 578 373 nye saker til innfordring, hvorav ca. 162 000 ble sendt videre til namsmannen med begjæring om utlegg. Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav innføres fra og med neste år. Det forventes at dette vil medføre økt antall utleggsbegjæringer med økt ressursbruk hos namsmannen.
Gjennom avtale med offentlige og private databaseeiere har inkassobransjen i dag tilgang til flere registre, hvorav noen med mer sensitiv informasjon enn det som leveres fra AA-registeret: Det Sentrale Folkeregister (DSF), Det Sentrale Motorvognregister (AUTOSYS), Det Sentrale Tinglysingsregister (DST), Brønnøysundregistrene, Kredittopplysningsregistrene (betalingsanmerkninger, inntekt, formue, skatteligning tre siste år mv.).
Bransjen er lovregulert og underlagt tilsyn gjennom inkassoloven med krav om god inkassoskikk og taushetsplikt og tilhørende straffebestemmelser. Tilsyn føres av kredittilsynet som også håndterer foretaksbevilling med krav til kvalifikasjoner og krav til egnethet og personlig inkassobevilling med krav til vandel og kvalifikasjoner. Bransjen må også følge IKT-forskrifter. Videre gjelder personopplysningsloven vedrørende håndtering av data. Tilsyndmyndighet her er Datatilsynet, og det er meldeplikt/konsesjon for personregister i inkassovirksomhet.
AA-registeret som det bør være tilgang til inneholder opplysninger om arbeidstakers arbeidssted og arbeidsgivers ansatte, med opplysning om stillingsbrøk.
Eksisterende tilgang til registre er ikke nok til å foreta en total og forsvarlig vurdering av skyldners situasjon før det begjæres utlegg. Det vises i denne forbindelse til kravet om god inkassoskikk, herunder om ikke å påføre skyldner en urimelig ulempe, dvs. ikke påføre vedkommende unødige kostnader. Tilgang til AA-registeret vil gi en mulighet til å foreta en grundigere undersøkelse før utlegg begjæres. Dette vil føre til en betydelig reduksjon i antall saker til namsmannen, da saker med påvist insolvens og/eller arbeidsledighet i all hovedsak ikke bli fremmet.

Følgende positive effekter vil kunne påregnes:

1. Skyldners tilleggskostnad på 1 774 kr reduseres eller faller bort, og hun utsettes således ikke lenger for unødig påtrykk og ulempe, jf. inkassoloven § 8 med brev fra inkassobyrå og namsmann.
2. Namsmyndighetenes bruk av ressurser reduseres.
3. Fordringshavernes/næringslivets kostnader reduseres.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet ble overført fra finansministeren.

Etter gjeldende regler er adgangen til opplysningene i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret i alt vesentlig begrenset til offentlige myndigheter og til bruk i offentlig oppgaveløsning. Private kan bare gis adgang til registeret i forskningsøyemed, forutsatt at allmenne interesser tilsier det og departementet samtykker i at opplysningene gis. Inkassobyråene kan ikke gis tilgang til registeret slik reglene er i dag.

Departementet arbeider for tiden med et forslag til nye forskrifter om Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, og spørsmålet om utvidede muligheter til tilgang til registeret for private virksomheter vil tas opp i den forbindelse.

Jeg vil ellers vise til Justisdepartementets arbeid med samordning av lønnstrekk mv. Dette arbeidet vil blant annet innebære at utleggsforretninger etter nærmere regler skal registreres i Løsøreregisteret. I Ot.prp. nr. 66 (2004-2005) uttales følgende:

"Departementet foreslår at alle utleggspant, med unntak for utleggspant i realregistrerte formuesgode, skal registrerast i Lausøyreregisteret. Alle utleggstrekk skal registrerast. Forretningar om "inkje til utlegg" skal òg registrerast, under føresetnad av at det er ei formell utleggsforretning frå ei namsmakt som har kompetanse til å ta både utleggstrekk og utleggspant i alle skyldnarens formuesgode. Føremålet med denne utvida registreringa av utleggsforretningar er å sikre betre kredittopplysning og å hindre resultatlause inndrivingsforsøk. Dei ulike namsmaktene skal gje melding om utleggsforretningane til Statens innkrevjingssentral. For dei alminnelege namsmennene vil dette skje automatisk i det sams sakshandsamingssystemet. Statens innkrevjingssentral overfører opplysningane vidare til Lausøyreregisteret. Kredittopplysningsbyrå, finansinstitusjonar mv. vil få opplysningar om utleggforretningar frå Lausøyreregisteret."

Jeg antar at en betydelig del av de hensyn som en utvidet adgang til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret i tilfelle vil tjene, i praksis vil bli imøtekommet gjennom den registerings- og opplysningsordning som skisseres i sitatet fra proposisjonen.